I Ukeadressa lørdag forteller en far om sitt møte med barnepsykiatrien et sted i Midt-Norge, etter at hans to døtre ble misbrukt av en nær slektning.

Faren synes mange har gjort mye bra, men opplever også at det går for sakte ved den lokale BUP-en (barne- og ungdomspsykiatrien).

- Vi er redde for at jentene ikke får den behandlingen de trenger, sier faren til Ukeadressa.

BUP-en selv viser blant annet til at det har vært folk som slutter, folk som er syke og at det har gått «litt for sakte».

Les hele historien her.

- Full forståelse

Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge har fått en kort gjengivelse av farens situasjon:

- Jeg har jeg full forståelse dersom man føler det mangler fremdrift. Mangel på kompetent personell har vært en utfordring over mange år, særlig i distriktene, sier Sandbu.

Les også: Bent Høie: – Det er altfor mange eksempler på at vi svikter barn utsatt for overgrep

I en statusrapport for Helse Midt-Norge som ble styrebehandlet i forrige uke, kommer det frem: «Det er spesielt utfordrende å nå aktivitetsmålene innenfor BUP (barne- og ungdomspsykiatri), hovedsakelig på grunn av mangel på barnepsykiatere og psykologspesialister.»

- Hvorfor har dere ikke tatt tak i det, hvis det har vært problemer over tid?

- Å rekruttere fagfolk er en kontinuerlig utfordring for de mindre sykehusene i distriktene, på mange fagområder. Det gjelder ikke bare BUP. Det er små miljøer og få fagfolk, så de minste sykehusene blir veldig sårbare dersom noen flytter, sier han.

- Hvilke konsekvenser får dette i praksis for pasientene?

- Helseministeren har vært tydelig på at vi skal prioritere psykisk helsevern og spesielt for unge. Det har over tid vært utfordrende for oss. Det er en nasjonal utfordring, men vi ser det tydeligere enn andre steder i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal, der de har mangel på kompetansepersonell innen barnepsykiatrien, sier Sandbu.

foto

Mange brudd på ventetid

Han mener styret i Helse Midt-Norge har satt ambisiøse mål for å få området prioritert, blant annet krav om vesentlig kortere ventetid.

- Vi har sagt at alle bør ha fått sitt første møte med helsevesenet innen 40 dager. Frem til i dag har vi ligget på ca. 60 dager, sier Sandbu.

De siste månedene bryter alle foretakene, bortsett fra St. Olavs hospital, denne ventetidsfristen. Helse Nord-Trøndelag har lengst ventetid.

- Men mangel på helsepersonell får vel andre konsekvenser for pasientene enn at ventetiden er for lang?

- Det enkleste måten å måle dette på, og vi mener ventetiden er et synlig tegn på at tjenesten ikke er slik som vi ønsker den. Fylkeslegen hadde også et tilsyn for BUP i Nord-Trøndelag tidligere i år, og den peker på at det også går for lang tid i utredningsløpet frem til behandling. Mangel på helsepersonell gjør at vi ikke klarer å gi et så godt tilbud som vi ønsker, sier Sandbu.

Folk flytter sørover

Han sier ventetid alene ikke nødvendigvis sier noe om kvaliteten på tjenesten, men mener den likevel kan brukes som «lakmustest» på stoda innenfor barnepsykiatrien.

- Hva gjøres for å skaffe nok kompetent personell?

- St. Olavs har hatt en kampanje, og de rekrutterer bra til BUP nå. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har også et rekrutteringsprogram, og de tar sikte på å utdanne sine egne. Vi utdanner generelt mange i regionen, men så flytter de sørover, for å si det folkelig, sier fagdirektøren.

- Hvorfor sliter distriktet mer enn byene?

- Det er den generelle sentraliseringstendensen, som er en stor utfordring, ikke bare for helsesektoren, sier Sandbu.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter