I går avdekket Adresseavisens gjennomgang av akutte plasseringer av barnevernsbarn gjennom et helt år at til dels svært syk ungdom i flere tilfeller blir brakt til arresten.

Dette bekreftes av Barnevernvakta i Trondheim. De ansatte der ønsker nå å fortelle om en situasjon de mener er uholdbar. En situasjon som i verste fall fører til at barn og unge som er til fare for seg selv, kan behandles som kriminelle.

Den vanlige torsdagen Adresseavisen kommer for å intervjue de ansatte, har to ungdommer blitt brakt inn, uavhengig av hverandre. Begge hadde vært utagerende og truende med kniv.

Spotmarked

Når slike ting skjer, må det avklares hvilket tilbud disse barna skal få. Hvis ungdommen ikke kan dra hjem igjen, er alternativet enten psykiatrien eller en barnevernsinstitusjon. Dette må de ansatte ved Barnevernvakta finne ut av raskest mulig. Problemet er at akuttkapasiteten her i regionen er såpass begrenset, at det kan ta mange timer før de ansatte finner ut hvilket tilbud de har til de aktuelle ungdommene. Og når de får et tilbud, kan det være på en annen kant av landet.

I en egen anbudsrunde som Bufetat (statens barnevern) gjennomfører, er det lagt inn pris på «spotplasser». Det er altså et slags spotmarked for barnevernsbarn i en akutt situasjon. Og når det er fullt på institusjonen Kvammen i Trøndelag (som er nærmeste plasseringssted), blir ungdommen sendt for eksempel til Tromsø eller Bergen. Og da kan bistand fra politiet være nødvendig. Det betyr i praksis at et barn som er i en ustabil situasjon, i fare for seg selv og andre, kan plasseres i politibil i håndjern, på vei til en institusjon staten har funnet til barnet.

- Vi klarer å få ungdommen til Kvammen uten hjelp fra politiet. Det er en liten halvtime hvor to av oss sitter sammen med ungdommen og klarer å roe ham ned. Men skal du over fjellet i bil i 12 timer, går ikke det med barn som er så psykisk ustabile, forteller Hilde Sjøhagen, som har lang fartstid i det akutte barnevernet.

Politiet må frakte

Det har i langt tid vært viet stor oppmerksomhet til at politiet er nødt til å frakte psykiatriske pasienter. Denne praksisen er nå endret i noen byer i Norge, og psykisk syke skal i stedet fraktes av ambulansepersonell.

- Men at politiet må frakte barnevernsbarn til en annen kant av landet, har ikke vært noe tema i offentligheten, konstaterer daglig leder av barnevernsvakta i Trondheim, Berit Skauge.

Hun og de ansatte, Hilde Sjøhagen og Mirjam Nørstebø, bekrefter en praksis der politiet er involvert i barnevernarbeidet for akutt hjelpetrengende ungdom – rett og slett for at barnevernsvakta skal få utført jobben sin. For å hjelpe barnevernsarbeiderne, har politiet gitt anledning til at barna plasseres i arrestlokalene til politiet i påvente av en plass som Bufetat tilbyr. Dette er lokaler alle arrestanter bringes til.

Berit Skauge rister på hodet.

–Det gjør noe med oss. Organisatoriske forhold tvinger frem en praksis som er langt fra det å ha ungdommens beste i fokus. Dette er helt feil måte å behandle barn som er livredde. Det gir meg en Guantanamo-følelse: Jeg blir tvunget til å gjøre noe jeg mener er veldig feil, sier Skauge og fortsetter:

– Frykten er at dette blir akseptabel praksis. Politiet reagerer og har etiske motforestillinger mot å behandle utagerende og syke ungdommer slik. Vi hadde ønsket at det statlige barnevernet hadde vektlagt etiske perspektiv mer enn de økonomiske når ungdom skal plasseres. Vi frykter rett og slett at den menneskelige siden kommer i skyggen på grunn av økonomiske hensyn.

En krenkelse

Slik situasjonen er nå, opplever ikke de ansatte å ha noe valg:

– Vår jobb er å ta de ti til tjue telefonene som skal til for å finne et tilbud til barnet. Og i mellomtiden må ungdommen sikres av hensyn til seg selv og omgivelsene, forklarer Hilde Sjøhagen.

– Hva kan bøte på problemet?

– Drømmen er at vi har en åpen plass også for de over 12 år, slik vi har for de under 12 år på Heggelia, svarer Nørstebø.

– Vi skjønner at det ikke er mulig med akuttplasser på hvert et nes. Men når kapasiteten er så liten som nå, blir det i praksis en måte å holde antall akuttplasseringer nede. Tenk å være 16 år, ha store problemer med seg selv, bli fraktet av politiet, og våkne opp på en annen kant av landet, sier Skauge.

– Måten vi behandler disse barna på, er en krenkelse. Vi som jobber i dette, kjenner detpå kroppen, sier Sjøhagen.

Den torsdagen Adresseavisen kom for å intervjue de ansatte på barnevernvakta, hadde to ungdommer blitt brakt inn. Begge hadde vært utagerende og truende med kniv. Arrestelokalet er ofte "løsningen" i slike tilfeller, mens barnevernvakta jobber for å få plass på akuttinstitusjon. Foto: Vegard Eggen