Jeg er en mann på 37 år, som er henvist fra fastlegen min til spesialisthelsetjenesten for utredning. Jeg kom til Norge som flyktning for fem år siden og kan derfor ikke norsk så godt. Jeg er redd for misforståelser i kontakten med helsepersonalet ved sykehuset, og jeg lurer derfor på om jeg har krav på å få bruke tolk.

Pasient- og brukerombudet svarer: Din engstelse er forståelig. Språk- og kommunikasjonsproblemer kan vanskeliggjøre både utredning og behandling. Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god og forsvarlig kvalitet krever derfor i mange tilfeller tilrettelagt informasjon og kommunikasjon ved hjelp av tolkning.

Bruk av tolk er ikke regulert i en egen lov, men det finnes bestemmelser i annen lovgivning som indirekte kan gi deg rett til bruk av tolk.

Lovfestede rettigheter

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 at du som pasient har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Blant annet har du rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkning forutsetter at du gis tilstrekkelig informasjon. I Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 fremkommer det at du skal få den informasjonen som er nødvendig for at du skal få innsikt i din helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 gir deg videre rett til informasjon som er tilpasset dine individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Helsepersonell plikter, så langt som mulig, å sikre seg at du har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Helsepersonell har også en plikt til å yte forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp etter helsepersonelloven § 4. Det vil i mange tilfeller ikke være mulig å yte forsvarlige helsetjenester uten å benytte tolk. Bruk av tolk kan være en avgjørende og grunnleggende forutsetning for at dine rettigheter og helsepersonellets plikter kan oppfylles.

Ut fra lovbestemmelsene har du krav på å få bruke tolk i kontakt med helsevesenet dersom din situasjon tilsier at det er nødvendig for å gi deg forsvarlig helsehjelp.

Helsedirektoratets føringer

Helsedirektoratet har utgitt en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene hvor det fremkommer at helse- og omsorgspersonell har:

  • Plikt til å vurdere behovet for å bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner.

  • Ansvar for å informere pasienter og brukere om muligheten og plikten til å bruke tolk for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

  • Ansvar for å forklare pasient og bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvending for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvorfor tolk er nødvending.

  • Ansvar for å informere pasient eller bruker om klagemulighet når tolkningen ikke har vært tilfredsstillende.

Barn eller andre familiemedlemmer av pasienten eller brukeren skal ikke brukes som tolk. Å tolke er et stort ansvar som krever bred kunnskap og spesifikke ferdigheter. Det er helse- og omsorgspersonellets ansvar å sørge for at barn eller andre familiemedlemmer ikke brukes som tolk, også i situasjoner hvor den enkelte pasient eller bruker ønsker dette. Frammøtetolk, tolk som er fysisk tilstede, er i de fleste tilfeller det beste. I øyeblikkelig hjelp situasjoner kan det være vanskelig å få tak i oppmøtetolk som kan møte tidsnok, og telefontolk kan også være ønskelig av hensyn til pasientens eller brukerens ønske om anonymitet.

Klageadgang

Du kan klage til Fylkesmannen dersom din rett til å bruke tolk i kontakt med helsevesenet ikke ivaretas eller dersom du skulle oppleve at barn eller familiemedlemmer benyttes som tolk for deg. Ved behov for ytterligere råd, veiledning eller hjelp til å skrive klage er du velkommen til å kontakte Pasient- og brukerombudet.

Egen tolkelov

Det finnes, som nevnt, ikke en egen lov som regulerer bruk av tolk. Lovverket som gjelder for bruk av tolk er dermed oppstykket og kan bli oppfattet ulikt. Regjeringen har derfor satt i gang arbeid med å utarbeide en egen tolkelov. Tolkeloven skal tydeliggjøre offentlige tjenesteyteres plikt til å sikre god og riktig kommunikasjon, herunder plikt til å tilkalle kvalifisert tolk når situasjonen tilsier at det er nødvendig. En egen tolkelov vil bidra til økt likebehandling og rettsikkerhet.

Med vennlig hilsen Vibeke Kristin Morken, seniorrådgiver og jurist hos Pasient- og brukerombudet i Trøndelag