Da investor Terje Roll Danielsen (60) i Trondheim fikk påvist svulst i lungen for tre år siden, var hans beskjed til legene klinkende klar: «Glem stråling - svulsten skal vekk».

Aftenposten har nylig omtalt at pasienter kan kjøpe kreftmedisiner som det offentlige ikke tar seg råd til, fra private legesentre. Nå dokumenterer en stor undersøkelse fra Kreftregisteret at utdanningsnivået og tykkelsen på lommeboken har stor betydning for hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge:

Lungekreftpasienter med høy inntekt har 66 prosent større sannsynlighet for å bli operert enn de med lav inntekt.

Pasienter med høy utdanning har 28 prosent større sannsynlighet for å bli operert enn de som har lav utdanning.

Kortere levetid

Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid.

- Generelt så vet vi at de som blir operert, har en mye bedre prognose enn de som ikke blir operert. Unntaket her er en type strålebehandling (stereotaktisk) som i økende grad gis til tidlig-stadium pasienter og med gode resultater, sier forsker Yngvar Nilssen i Kreftregisteret.

I tillegg spiller også faktorer som bosted, alder og kjønn inn.

Dette kommer frem i en studie fra Kreftregisteret, publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer.

Terje Roll Danielsen hadde spredning til hjernen. Legene som utredet ham, fastslo at hjernesvulsten kunne opereres på grunn av plassering og størrelse. Legene diskuterte imidlertid om operasjon eller strålebehandling var riktig mot svulsten i lungen.

- Jeg har nok aldri vært så direkte i mine formuleringer som den gangen: Dere kan bare glemme stråling – svulstene skal vekk!

Terje Roll Danielsen ble intervjuet i Adresseavisen like etter operasjonen, og fortalte da om kampen om å få operasjon.

Han tror Kreftregisterets funn stemmer, at inntekt og utdannelse er viktig for medisinske valg. Roll Danielsen hadde høy inntekt frem til 2010 og omtaler seg selv som halvstudert røver.

- Man står tøffere eller mer på fordi man er vant til å bli hørt. Hvis du i tillegg er sta, så kommer du langt. Jeg hadde voldsomme mentale krefter. Jeg så ingen problemer og insisterte på å komme i gang med behandling.

Ikke sett på årsaker

Forsker Yngvar Nilssen tror ikke det opereres for mange pasienter i gruppen med høy inntekt.

- Tidligere studier har vist at de pasientene som har høyest utdanning, også har den beste overlevelsen. Det kan være en indikasjon på at det ikke opereres for mange i gruppen med høy inntekt, svarer Nilssen

Forskerne delte familiens samlede skattbare inntekt i tre kategorier (lav, middels, høy).

- For 2011, som er siste år i vår studieperiode, ser vi at de som har en årlig inntekt under 243000, kroner blir kategorisert som lav, mens de som har en inntekt over 689000 kroner blir kategorisert som høy, sier Nilssen.

- Kan det være andre faktorer som spiller inn enn dette i forskjellen på behandling?

- Etter å ha justert for medisinske faktorer som viste seg å være avgjørende for valg av behandling, fant vi at pasientens alder og bosted, i tillegg til inntekt og utdanning, har betyd-ning i avgjørelsen om pasienten skal gjennomgå operasjon eller ikke. Vi justerte også grovt for om pasientene røyket og andre tilleggssykdommer uten at det forklarte de sosioøkonomiske forskjellene.

- Hvorfor kommer de med mye penger frem i køen? Roper de høyere?

- Vi kan bare konstatere at disse markante sosioøkonomiske forskjellene faktisk eksisterer i Norge som egentlig skal ha et universelt helsevesen hvor behandlingen skal være likt tilgjengelig for alle uansett bakgrunn. Vi har ikke sett på årsakene til hvorfor de eksisterer, men på generelt grunnlag kan man likevel spekulere på at de som tilhører de øvre sosiale sjiktene i samfunnet, i større grad orienterer seg om hvilke muligheter for behandling som finnes, de er mer bevisste på sine rettigheter, og de stiller kanskje derfor strengere krav i sitt møte med helsevesenet.

Overrasket

Forskerne er overrasket over de store forskjellene de har avdekket:

- Det var overraskende å se at forskjellene er så store som vi har kommet frem til her. Det er grunn til bekymring når det viser seg at helsetjenester er mer tilgjengelig for enkelte grupper i samfunnet. I Norge, med vårt universelle helsevesen, skal vi jo ikke ha denne type forskjeller som går på inntekt og utdanning, og som ikke er medisinsk begrunnet, sier forsker Yngvar Nilssen.

Terje Roll Danielsen har aldri angret på at han sto på og krevde operasjon. Han tror vilje har noe å si også.

- Det førte til at jeg har det godt. Jeg føler at jeg gjorde det jeg kunne

Helseminister Bent Høie er overrasket over at forskjellene er såpass store.

- Vi er kjent med det at noen personer som står på, eller kjenner noen i systemet, har ført til forskjell i behandlingen. Men at omfanget var så stort, er jeg overrasket over, sier Høie.

Han sier denne forskjellsbehandlingen er en av grunnene til at pakkeforløp for kreft ble innført.

- Med et standardisert forløp vil vi redusere forskjellene. De aller fleste kreftformene er en del av pakkeforløpets forutsigbarhet. Dessuten vil alle kreftpasienter få krav på en kontaktlege som skal hjelpe dem.