Arkitekten ser for seg for å gi plass til 50.000 flere innbyggere på Nyhavna, Brattøra, Ila og Midtbyen innen 2050. Flere sentrale politikere lot seg begeistre over planen. Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift tok opp hansken og foreslår at bystyret ber rådmannen lage en plan for hvordan «Trondheim 50-50» kan realiseres.

LES OGÅSÅ: Savner mer trøkk og diskusjon

Fornøyd med responsen?- Veldig. Bortsett fra et utspill fra LO har det vært bare positive reaksjoner.

Dette er ikke helt nye tenker fra deg. Er tiden moden nå?- Jeg tror det, av mange grunner. Hovedårsaken er den sterke urbaniseringen i samfunnet, også i Trondheim. Folk vil bo i gode boliger sentralt. De vil ha arbeidsplasser og tilbudene nær der de bor; skole, barnehager, butikker, kultur og utesteder. Folk er blitt mer opptatt av at fritiden skal ha kvalitet. De ønsker ikke å kaste bort tid hver dag på å sitte i en bil eller trang buss på vei til jobb. Bilen trenger vi, men vi bør kvitte oss med den daglige bruken.

Noen vil bygge høyere enn Nidarosdomen, andre mener den gamle trehusbebyggelsen må være bestemmende for byggehøyden. Hvor legger du lista?- Byen tåler høyere bygg, men sammenhengen og lokaliseringen er viktigere enn selve høyden. I utgangspunktet ligger Trondheim "feil" orientert. Byen har sola i ryggen og utsikten er nordover. Derfor må byen ha kontakt med fjorden. Dette er ivaretatt i Cicignons byplan fra 1681 der alle gatene mot elven og Kanalen munner ut i en allmenning som lager en åpning i bryggerekka. Utbyggingen på Brattøra er et brudd på dette prinsippet. Høyden er ikke det store problemet, men at byggene lager en vegg som stenger for kontakten med fjorden.

Kronikk: Bygg mot sjøen

Du virker opptatt av Tordenskjold i din plan?- Ja, jeg har oppkalt min foreslåtte bydel på Vestre Kanalhavn for Tordenskjold. Han var en sjøhelt vi er stolte av. Jeg foreslår ei bru i forlengelsen av Tordenskiolds gate og over kanalen. Akkurat her har jernbanen et gammelt og flott bygg som bryter kontakten med fjorden. Det kan utnyttes positivt med boligbygging. Jeg ser også for meg en kopi av Tordenskjolds favorittskute «Den Hvide Ørn», og en restaurant som serverer liveretten hans, gammelsaltet sei og kålrabi.

LO mener planen din vil fordrive industrien og arbeidsplassene på havna?- Jeg har stor sympati for det synspunktet. Vi trenger mange flere arbeidsplasser i sentrum, men ikke plasskrevende industriarbeidsplasser. De lokaliserer seg andre steder i byen, og mye av havnevirksomheten skal flyttes til Orkanger. Da Norsk Stål skulle bygge nytt på havna tror jeg det var snakk om 20 arbeidsplasser. Pirsenteret bruker omtrent like mye areal og har 2000 arbeidsplasser. Det er ikke realisme eller god byutvikling å opprettholde virksomhet som tar store arealer sentralt i byen og bare har svært få arbeidsplasser.

Er ikke planen din for de rike som har råd til å bo på dyreste stedene?- Jeg ser for meg en variert bebyggelse, der alle kategorier er representert, også sosial boligbygging. Hadde man bygd boliger for 500 personer, ville det blitt for de rike. Men når det bygges for 50000, sier det seg selv at det må være noe for alle. Med et sånt befolkningsgrunnlag kan man også realisere kollektivløsninger som båtruten jeg foreslår.

Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) mener politikerne har abdisert og overlatt mye av byutviklingen til private utbyggere?- Jeg forstår hva han mener, men kjenner ikke i detalj prosjektene han kommenterer. Litt tidligere i høst sa Geir Waage at han angret på at hotellet på Brattøra får lov til å stenge så mye for fjorden. Det er fint at politikerne tar selvkritikk, men det viktige er at de nå ser fremover. Jeg synes de skal sette ambisiøse mål for byen, tenke langt fremover og spørre seg hva de vil med byen. Hvordan skal Trondheim utvikle seg som universitetsby?

Som arkitekt har du vel egeninteresser i din plan?- Vårt firma har alltid hatt mange oppdrag i Trondheim. Vi står bak prosjekter som Realfagbygget, Choice Hotel i Krambugata, Teknobyen Innovasjonssenter, Abels Hus og Rica Nidelven, og vi ønsker å delta i mange spennende prosjekter også fremover. Men min drivkraft er først og fremst kjærligheten til byen. Jeg er er født og oppvokst i Trondheim og er der ofte.