Oslo: – Nå må det handles, ikke utredes. Politireformen skal danne grunnlag for et moderne og handlekraftig politi, sier statsminister Erna Solberg om sin nye «nærpolitireform».

Men fra hele landet strømmet det i går kveld inn meldinger om rasende ordførere og høyrøstede protester mot de varslede endringene.

Krav om at 90 prosent av innbyggerne ikke skal ha lenger enn 45 minutter kjøretur til et kontor med politi og et eget oppmuntringsprogram for å få polititjenestefolk til å bosette seg ute i distriktene er ikke nok til å roe gemyttene:

– I politireformen som er blitt lagt frem åpnes det for at over halvparten av Norges kommuner ikke vil ha fast politi til stede i kommunen. Det er klart det blir bråk, sier Kjell Ingolf Ropstad, nestleder i justiskomiteen (KrF).

– Vi hører snakket om et godt nærpoliti med tilstedeværelse og lokalkunnskap som spesiale. Men det vi ser, er konturene av et bilbasert, sentralisert aksjonspoliti, sier Marit Arnstad.

Direktoratet bestemmer

Politireformen legger opp til at landets 27 politidistrikt reduseres til 12. Politidirektoratet skal bestemme hvor administrasjonene skal ligge.

Landets nye politimestre og Politidirektoratet får frie tøyler til å legge ned blant landets 354 lensmannskontorer.

– Politianalysen legger opp til at vi trenger 210. Vi skal ikke så langt ned, men det politifaglige vil avgjøre. Tiden med halvtomme lokaler med lensmannsskilt på er over, sier justisminister Anders Anundsen til Adresseavisen.

Han mener reformen vil utløse hundrevis av politistillinger som nå kan overføres til operativt politiarbeid, men ville i går kveld ikke tallfeste ambisjonene konkret.

– Vi har ikke laget en sparereform. Det skal bli mer politikraft ute blant folk, sier han.

Uten politisk styring

Senterpartiet stiler seg svært tvilende til om regjeringens politireform faktisk gir mer politi og tilstedeværelse ute blant folk.

Arnstad er sterkt kritisk til at de nye politisjefene og Politidirektoratet selv skal få bestemme antall lensmannskontorer i sine nye distrikt.

– Med dette omgår regjeringspartiene en vanskelig debatt i Stortinget, og de unntar sentrale utviklingstrekk i politiet for politisk styring, sier Arnstad.

Arnstad mener regjeringen bruker Gjørv-kommisjonen «uriktig og forledende».

– Gjør-kommisjonen hovedbekymring var ikke dårlig struktur, men dårlig ledelse, dårlige holdninger og dårlig kultur i politiet. Regjeringen sørger nå for at det i det store og hele kommer til å handle om struktur når politiet skal reformeres, sier Arnstad.

Statsminister Erna Solberg avviser overfor Adresseavisen at det er en reell fare for at hele politireformen vil drukne i en sky av krangel om lokalisering og nedleggelser.

– Noe støy vil det nok bli. Men det er vår oppgave som politikere å holde blikket stivt festet på hovedmålet om å gi folk bedre trygghet og mer politi, sier Solberg.

Sprik i Venstre

Med avtalen i går kveld har Venstre sikret flertallet for regjeringspartiene Høyre og Frp. Men etter det Adresseavisen kjenner til, var det ikke enstemmighet i partiets stortingsgruppe for avtalen.

– Nå skal vi møte de andre partiene på Stortinget. Vi er åpne for andre gode og konstruktive innspill, sa Venstres justispolitiske talskvinne Iselin Nybø tirsdag kveld.

Lederen av Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, sier til Adresseavisen at hun vil ta i mot politireformen med interesse – og at et bredt politisk forlik er å foretrekke.

Regjeringens støtteparti KrF tviler på sin støtte denne gang.

– Vi forhandlet fra april til oktober i fjor, men trakk oss ut da vi ikke fikk garantier om lokal tilstedeværelse, påpeker Ropstad.