Arbeidet med en nasjonal plan for marine verneområder er i sluttfasen. Fem verneområder blir i Trondheimsfjorden.
Miljøverndirektør i Nord-Trøndelag, Bjørnar Wiseth, fremholder at de utvalgte lokalitetene i Trondheimsfjorden har verneverdier som både er av nasjonal og internasjonal betydning. I 2009 ble det sendt ut en oppstartmelding for 17 verneområder langs kysten.
– At fem av de 17 verneområdene ligger i Trondheimsfjorden er et synlig bevis på at fjorden er unik, sier Wiseth.
Unikt artsmangfold
Felles for alle de fem lokalitetene er natur- og artsmangfoldet. For samtlige områder er forskning en viktig del av verneformålet. På Tauterryggen, ved Rødberg og i Skarnsundet er det blant annet dokumentert rike korallforekomster. Borgenfjorden med tilhørende Straumen er verneverdig fordi den er en pollfjord med naturlig lavt oksygeninnhold og en rik bunndyrfauna, grunne strømmer og oppvekststed for rødspette. Gaulosen er valgt på grunn av det store, uberørte elvedeltaet. Her møtes saltvann fra sjøen og ferskvann fra elva. Det har skapt et unikt artsmangfold.
–Gaulosen er det eneste store elvedeltaet langs kysten som ikke er bygd ut. De andre elvedeltaene er tatt i bruk til ulike utbyggingsformål, slik som i Orkanger, påpeker Stein-Arne Andreassen, miljøverndirektør i Sør-Trøndelag.
Få restriksjoner
I verneområdene vil det blant annet bli forbud mot tråling med bunnredskap, mens fiske med passive redskaper som garn, line og snøre blir ansett som uproblematisk i forhold til verneformålet. Det vil også bli forbud mot masseuttak og nye installasjoner som ødelegger verneverdiene.
I de foreliggende saksutredningene blir det fremholdt at det generelt ikke er påvist negative konsekvenser for dagens bruk eller næring. Derimot kan vernet gi positive virkninger for næring og reiseliv.
Lokal medvirkning
I planprosessen forholder Fylkesmannens miljøvernavdeling i de to fylkene til flere referansegrupper der både politisk og administrativ ledelse i de berørte kommunene har deltatt sammen med grunneiere, hytteeiere og representanter for fiskerinæringen. Det er også dratt veksler på det marine forskningsmiljøet ved NTNU som har kartlagt og overvåket tilstanden i fjorden i flere årtier.
– Det er viktig med lokal medvirkning i en slik prosess, påpeker Bjørnar Wiseth.
– Så langt har vi ikke merket noen aktiv opposisjon mot planene. Tvert imot. I Rissa har vi fått spørsmål om vi ikke kan verne større områder ved Rødberg i samme slengen. I kommunen er man stolt over det unike undersjøiske miljøet i den umiddelbare nærhet, fremholder Stein-Arne Andreassen.
Lang prosess
Flere stortingsmeldinger har forespeilet at det skal utarbeides en nasjonal plan for marine verneområder, den første kom allerede i 1981. I 2009–2010 startet planarbeidet, men det ble etter kort tid stilt i bero på grunn av at det var uklart hvilken lovanvendelse som skulle benyttes og om ansvaret skulle ligge til Miljøverndepartementet eller Fiskeridepartementet. Miljøverndepartementet trakk det lengste strået. Først i 2013 ble planarbeidet restartet.
– Vi har nå kommet så langt at bare justeringer gjenstår før verneforslaget kan sendes ut på høring, opplyser Bjørnar Wiseth.
Han fremholder at det i løpet av september skal gjennomføres tilleggsundersøkelser, blant annet i nordre deler av Skarnsundet.
– Vi vil forsikre oss om at vi skal verne det som er viktig å verne. Like viktig er det å avgrense områdene slik at en ikke verner mer enn det som er nødvendig, sier Bjørnar Wiseth.
