I det hele tatt er det vanskelig å skaffe oversikt over hvem som burde få slik behandling her i landet, mens det i andre land er svært gode resultater av slik behandling.
Årsaken er at de fleste norske brannstiftere – også de som tenner på mange ganger – vanligvis dømmes for skadeverk. De er følgelig heller ikke sikret oppfølging og behandling for problemene.
– Vi vet at fem til ti personer årlig blir dømt etter mordbrannparagrafen, som er mer alvorlig, men vi er sikre på at det er flere som vil ha nytte av behandling, sier forsker Erik Søndenaa ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.
Det handler om personer som er såkalt «patologisk betingede brannstiftere». Personer som starter branner for å få utløp for egne problemer og frustrasjon i en stresset eller presset situasjon – ikke som en form for hevn mot personer eller samfunnet.
Ser mange paralleller
– Vi mener det er viktig å få tak i disse personene og jobbe terapeutisk for å hindre at slike ting skjer igjen. Vi må behandle problemene som driver dem til å stifte branner, sier sjefpsykolog Kåre Nonstad ved samme avdeling.
Kompetansesenteret så for seg å ta en lederrolle i behandling av slike problemer her i landet. Nonstad viser til at det vil ha store likheter med det fagmiljøet på Brøset jobber på områder som for eksempel sinnemestring, seksualovergripere og vold- og aggresjonsproblematikk hos personer med sinnslidelser.
– Dette handler om å gjøre risikovurderinger, slik vi gjør på andre områder. Jo mer vi vet, dess mer kan vi si om gjentagelsesrisiko, om personens tilstand i dag og hva som kan påvirke vedkommende. Da kan vi også behandle for å forhindre at det skjer igjen, sier Nonstad.
Fikk ikke støtte
Allerede i 2004 skrev Adresseavisen om planene for å samle fengslede brannstiftere fra hele landet i Trondheim.
Brøset skulle sammen med Trondheim fengsel skal ha ansvaret for «de mest alvorlig sykelige brannstifterne i landet.» Justisdepartementet bevilget 100 000 kroner til brannstifter-prosjektet, som fikk skryt fra daværende statssekretær Trond Prytz da han besøkte Brøset. Men så ble det stille om prosjektet.
– Vi søkte Justisdepartementet om støtte i to omganger, men det var ikke interesse for det eller penger å få, sier Søndenaa.
– Opplegget vi hadde ligger der, og det er skjedd mye siden den gang. Det er absolutt mulig å stable på beina et terapeutisk tilbud, sier Nonstad.
Behandlingen som Søndenaa og Nonstad snakker om er i all hovedsak kognitiv behandling – det vil i korte trekk si å jobbe for å bryte etablerte negative tankemønster og handlemåter. Nonstad bruker en person med angst, som eksempel. Han kan være redd for å få hjerteinfarkt fordi han føler ubehag og press i brystet når han går etter posten. Derfor henter han kanskje ikke posten.
En patologisk brannstifter kan reagere med å tenne på når han føler press, spenning, uro og ubehag.
– Det er snakk om en tilkortkommenhet og manglende evne til å løse problemer. Istedet blir det en desperat handling som dette. Men det er en veldig kortvarig pseudoløsning, det er jo ikke gjort noe med det egentlige problemet. Vi vil jobbe med å få vedkommende til å bruke andre løsninger, sier Nonstad.
Engelsk inspirasjon
Mens det i Storbritannia har eksistert et godt utbygd offentlig behandlingstilbud over tid, er danskene nå i ferd med å bygge opp en løsning som blant annet er finansiert av forsikringsselskapene. Søndenaa viser til at det ikke er tradisjon for dette her i landet.
Kompetansesenteret på Brøset har i dag tett kontakt med en av de fremste ekspertene i verden på området, professor John L. Taylor. De har dermed tilgang på planer og behandlingsopplegg gjennom ham.
