Lars Gule er forsker på ekstremisme og terrorisme ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Mulla Krekar er en kurdisk revolusjonær med salafistiske, jihadistiske holdninger og standpunkter. Som religiøs leder stiller han i mellomvektsklassen. Han er mest kjent som militær leder i kurdiske grupper på 90-tallet. Sin militære opplæring fikk han som ungdom i Kurdistan Democratic Party. Senere sluttet han seg til den islamistiske bevegelsen Islamic Movement of Kurdistan. Videoene av ham som oppildner sine styrker er fra tiden i IMK, forteller Lars Gule.

Mulla Krekar brøt ut av IMK og var med på å grunnlegge den mer ytterliggående gruppen Ansar al-Islam. Han ble gruppens første leder. Ifølge Gule var Krekar leder, emir, fra 10. desember 2001 og frem til han reiste hjem til Norge 17. mai 2002. Dette var siste gang han besøkte de kurdiske områdene.

Da han i august 2002 forsøkte å reise til Irak via Iran, ble han stoppet i Teheran og returnert til Nederland der han ble fengslet.

– Amerikansk spill

– Da startet et intrikat spill. Jordan krevde ham utlevert, først på et grunnlag som ikke var gyldig for utlevering. Så kom et nytt krav med begrunnelsen at han hadde smuglet narkotika. Nederlandsk politi avviste kravet som åpenbart var grunnløst. Mulla Krekar hadde alibi. Dette tydet på at amerikanerne arbeidet i kulissene. De ville få ham sendt til et vennligsinnet stat som ikke tok så nøye på tortur, slik at han kunne avhøres.

Mulla Krekar og Ansar alIslam ble plutselig kjent i storpolitikken.

– Dette var like før USA angrep Irak og amerikanerne hevdet at gruppen var bindeleddet mellom Osama bin Laden og Saddam Hussein. Påstanden er, med respekt å melde, bare tullball og tøys. Mulla Krekar hadde kjempet mot Saddams regime i hele sitt voksne liv, forteller Lars Gule.

Ifølge forskeren beveget Ansar al-Islam seg i stadig mer ekstrem retning etter Krekars lederperiode.

– Høsten 2003 overtar en ny og tøffere mann som emir. Etter den amerikanske invasjonen av Irak, samarbeider Ansar al-Islam med al-Qaida, og bruker terror i angrepene mot amerikanske mål. Det er liten grunn til å tro at mulla Krekar leder gruppen på denne tiden. I slike miljøer er det et operativt krav at lederen er til stede, helst med våpen i hånd. Han hadde jo blitt arrestert i Nederland, bare det er nok til å miste emir-autoriteten. Norske myndigheter har ikke klart å bevise at mulla Krekar hadde reell kontroll over Ansar al-Islam etter mai 2002.

– Luftige planer

Gule mener Krekar ikke har gitt opp sine ambisjoner om å lede en gruppe.

– Han har lagt planer for en gruppe som heter Rawt, men det handler i stor grad om planer – ikke en gruppe som virkelig eksisterer, slik PST mener. Det er heller ikke bevis for at han har støttet terror eller terrorgrupper økonomisk. Som politisk leder er han stadig mer marginal, men som religiøs lærer har nok hans autoritet økt. I dag er Ansar al-Islam ytterligere marginalisert blant kurdere. De befinner seg i kompaniskap med IS og omfavner den globale jihadistiske visjon.

– Er han en terrorist?

– Anklagen om terror, for å ha skåret hodet av fanger, er fra tiden etter at mulla Krekar var leder. Kanskje har det skjedd også under hans ledelse, men det er det ikke ført bevis for. I 2004-2005 forsøkte PST å stable på beina tiltaler for forbrytelser i Kurdistan, inkludert mord, men det lyktes ikke å finne bevis. Mulla Krekar har kommet med mange ekstreme uttalelser. Han har oppildnet og snakket om berettigelsen av selvmordsangrep og en ærefull martyrdød. Men selv om han har hatt en global retorikk, har Kurdistan hele tiden vært hans operasjonsområde og agenda.

Mulla Krekar har på ingen måte lagt skjul på at han har møtt Osama bin Laden i Pakistan på 1980-tallet. Gule oppfatter ikke det som viktige møter for bin Laden, eller innledningen på et slags kompaniskap med grunnleggeren av al-Qaida.

Møtte Osama bin Laden

– I Peshawar lå et hjelpekontor for mujahedinsoldater som skulle til, eller kom fra, krigen mot den sovjetiske hæren i Afghanistan. Der ble mulla Krekar kjent med Abdullah Azzam, en av al-Qaidas strategiske grunnleggere. Han møtte også Osama bin Laden et par ganger og spurte om penger til støtte for ofrene for det irakiske gassangrepet mot Halabja. Han fikk nei. Mulla Krekar har likt å fortelle om sine møter med bin Laden, men det har straffet seg hardt. Jeg tror at han i større grad bidro til terrorisme som leder for IMK i kamper mot rivaliserende kurdiske grupper på 90-tallet, enn som leder for Ansar al-Islam i 2001-2002, sier Lars Gule.