Debatten om forbudet mot sexkjøp har blusset opp igjen etter at lederne for Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom uttalte til Aftenposten at de ønsker å fjerne sexkjøpsloven. De mener det vil bedre dagens situasjon for sexarbeidere.
Slik solgte vi sex på gata i Trondheim
Oppfordring til prostitusjon?
- Ingen vet med sikkerhet hva konsekvensene av en forbudsoppheving vil medføre, sier Anne Grytbakk, Universitetslektor ved Fakultetet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU.
Grytbakk har i mange år forsket på og jobbet med ungdom som selger sex. Hun sier en lovendring vil ha betydning utover situasjonen til dagens prostituerte.
- Dem som vurderer å gjøre sexkjøp lovlig igjen bør tenke nøye over hvilke signaler vi sender ut, sier forskeren.
- Er det slik at vi oppfordrer til prostitusjon i Norge? Er det greit at ungdommer kjøper sex? Skal personer mellom 16 og 18 år få lov til å selge sex? Det er veldig mange etiske og moralske problemer som partiene må ta stilling til før de tar en avgjørelse.
Sexarbeidere fortjener et lettere liv
Kan fristes til prostitusjon
Grytbakk beskriver situasjonen i dagens sexmarked som alvorlig.
- Pro Senteret i Oslo hevder at forholdene til de prostituerte er blitt verre etter at sexkjøpsforbudet ble vedtatt, sier hun.
- Det grusomme drapet på den bulgarske prostituerte i desember i fjor viser hvor ille det er. Fordelene ved en lovendring vil være at prostituerte kan oppsøke politi når de vil anmelde voldelige forhold uten å være redd for egne konsekvenser. De kan også lettere skaffe seg en god helsetjeneste.
Grytbakk er likevel skeptisk til at sexkjøp skal bli lovlig. Hun tror det vil føre til at flere unge og sårbare personer trekkes mot prostitusjon.
- Vi lever i en urolig tid. Det er vanskeligere å få jobb, og flere faller utenfor. Særlig gjelder dette innvandrere og yngre. Unge mennesker jeg har pratet med i arbeidet har fortalt meg at yngre kropper er veldig ettertraktet på markedet. Disse kan derfor lettere bli fristet eller lurt til å begynne med prostitusjon.
Naivt å tro at menneskehandel ikke eksisterer i Trondheim
Viktig normgivende effekt
- Vi mener det er viktig at sexkjøpsloven videreføres, sier stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon.
- Forbudet har en normgivende effekt. Den sender et tydelig signal om at menneskekroppen ikke er å oppfatte som en vare som kan kjøpes for penger.
Nordtvedt mener loven bidrar til å dempe etterspørselen etter sexsalg.
- Dersom politiet følger opp og håndhever loven, tror folk det er større sjanse for at de blir tatt. Samtidig gir den oss et godt utgangspunkt for å avdekke hallikvirksomhet og menneskehandel. Dette øker risikoen for at bakmenn blir tatt, og dermed blir virksomheten mindre attraktiv.
Nå skal ny politigruppe avdekke menneskehandel i Sør-Trøndelag
Fra 79 til 20 sexkjøpssaker
Arild Hopsø, fagleder for menneskehandelgruppen ved Sør-Trøndelag politidistrikt, opplyser til Adresseavisen at politiet i Trondheim har 20 registrerte sexkjøpssaker så langt i år. Ved utgangen av mai i fjor hadde de 79.
- Det er slik at politiets virksomhet vil variere avhengig av andre oppgaver og de fortløpende prioriteringer som gjøres, sier Arve Nordtvedt, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon.
- Vårt utvidede satsingsområde gjennom menneskehandelgruppen vil tidvis gå ut over arbeidet opp mot sexmarkedet i Trondheim. Vi jobber blant annet mer mot arbeidsmarkedet, på områder hvor vi tror utenlandske arbeidere blir utnyttet.
Halliksaken tar ressurser
Stasjonssjefen forteller at den pågående halliksaken, hvor politiet har pågrepet en norsk mann i forbindelse med en større sak innenfor sexhandelsmarkedet, også har tatt mye tid og ressurser.
- Situasjonen er slik at kontrollvirksomheten mot sexkjøp vil gå i bølgedaler i større grad enn det har gjort tidligere. Oppsøkende arbeid er likevel noe vi jobber aktivt med.
Trøndelag-politikere om sexkjøpsloven:
Ottar Michelsen. Bystyrerepresentant i Trondheim, Sosialistisk Venstreparti:
- Jeg mener sexkjøpsloven virker langt på vei etter intensjonen. Den har bidratt til å få ned menneskehandel og den bidrar til å skape en holdningsendring. Jeg synes debatten i dag preges av historieløshet. Ingen trodde at loven skulle fikse alt, men den er et viktig bidrag. I tillegg vet vi at det fortsatt finnes illegale markeder i land hvor prostitusjon er lovlig, slik som i Nederland.
Karianne Tung. Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet:
- Jeg er veldig for å beholde loven og er fullstendig uenig argumentene om at bordeller er en god løsning. Vi ser det i land som Tyskland, hvor prostitusjon er lovlig. Razziaer har vist at mange av dem som jobber der er utsatt for menneskehandel. Jeg er også prinsipielt imot at kroppen kan kjøpes som en vare.
Lucie Kathrine Sunde-Eidem. Bystyrerepresentant i Trondheim, Venstre:
- Jeg heller mot siden som ønsker å fjerne forbudet. I utgangspunktet er prostitusjon en praksis vi ikke vil ha, men vi må ta hensyn til at vårt lovverk ikke tar godt nok vare på dem som selger sex. Derfor mener jeg vi må revurdere dagens lov, slik at vi tar bedre vare på den svakeste part.
Sivert Bjørnstad. Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet:
- Jeg er for å fjerne loven og tillate bordeller. Situasjonen for de prostituerte er ikke blitt bedre, så vi må heller sørge for at de kan få jobbe åpenlyst og tryggere. Det er urealistisk å tro at prostitusjon vil forsvinne kun fordi vi har vedtatt en lov.