Bergenseren Trond Mohn blar opp 40 millioner kroner fra egen lomme for å finansiere kjøp av en syklotron til PET-senteret i Trondheim.
Med dette utstyret gjør han både forskning og pasientundersøkelser mer treffsikkert, og det gjør Trondheim best i landet på PET-skanning med en MR-skanner til 50 millioner kroner som den samme Mohn har finansiert. I tillegg har lokale givere finansiert en CT-skanner.
Forskning og behandling
– Dette er en fellesgave til NTNU og St Olavs hospital, sier giveren, Trond Mohn.
– Det er viktig å ha et godt bilde av hvor kreften befinner seg for å unngå å behandle for mye eller behandle feil sted på kroppen, sier Mohn. Med dette utstyret regner Trond Mohn med at sykehuset kan undersøke fire ganger så mange pasienter på den samme isotop-produksjonen. Han regner med at det blir mulig å øke fra fire pasienter til mellom 15 og 20.
Les også: To av tre med lunge-kreft behandles for sent
Mohn understreker at gaven både skal brukes til forskning og pasientundersøkelser, men at den ellers blir gitt uten føringer.
– Nå gir vi en gave til NTNU og St Olavs Hospital uten føringer på hvordan det skal brukes. Vår erfaring er at forpliktelsene hos mottakeren blir større når gaven blir gitt uten føring, sier Trond Mohn. Han slår fast at NTNU får et av Nordens største PET-senter med det nye utstyret
Produserer radioaktivt stoff
En syklotron er en partikkelakselerator som produserer radioaktive stoffer til bruk i PET-undersøkelser. I dag blir de radioaktive isotopene som trengs til PET-undersøkelsene, sendt med fly fra Oslo. Isotopene har en halveringstid på mellom en snau halvtime til to timer. Det gjør det dyrt å bruke de to PET-skannerne.
– Det er som om vi har hatt en veldig fin bil, men har måttet fly inn spesialbensin for å bruke den. Nå får vi bensinstasjonen eller raffineriet selv, sier professor og overlege Ole Solheim. Han er nevrokirurg og forsker på hjernesvulster og ser fram til å ta i bruk PET-skanning når det nye utstyret er på plass. I dag bruker han bare vanlig MR-skanning fordi spesialtransporten av de nødvendige radioaktive stoffene gjør bruken av PET for dyrt. I tillegg kan partikler med kort halveringstid ikke transporteres, men må brukes raskt etter produksjon i en lokal syklotron, noe som så langt har vært begrensende for hvilke partikler man har kunnet bruke.
Med det nye utstyret kan leger og forskere selv produsere det radioaktive stoffet som skal injiseres i pasienten sammen med for eksempel sukker eller aminosyrer.
Les også: Skal være bruksanvisning for kreftpasienter
Ole Solheim håper med det nye utstyret å få et bedre bilde av svulsten, finne ut om den er godartet eller ondartet, hvilke deler av svulsten som er mest aggressiv og hvordan energiomsetningen i svulsten er.
Tre millioner for et forskningsprosjekt
– Med en prislapp på 30 000 kroner for en undersøkelse i dag har det ikke vært mulig på vanlige forskningsmidler å ta i bruk PET-teknologien, sier Ole Solheim.
– Som forsker trenger jeg kanskje 100 undersøkelser i et prosjekt. I dag ville dette kostet tre millioner, og det er umulig når et vanlig forskningsbudsjett gjerne er på en million i året. Jeg vil tro det blir langt billigere når vi selv kan produsere de radioaktive stoffene vi trenger, sier Solheim. Til nå har PET-skannerne i stor grad vært brukt til å undersøke pasienter.
– Jeg håper å studere hvordan energiomsetningen i en svulst er og hva som foregår når en svulst går fra å være godartet til å bli ondartet. Jeg regner med å finne ut mer om hva som skjer ved ulike typer behandling. Ofte ser vi bildeforandring ved en vanlig MR-undersøkelse og diskuterer for eksempel om det kan være stråleforandringer, arrvev eller svulstvev. Det kan vi finne flere svar på med PET-undersøkelser, sier Solheim.
– Alle slike svar vil komme kreftpasientene til gode. Når vi forstår sykdomsprosessen bedre, blir det også lettere å forstå hva som kan være en lovende behandling, sier Solheim.
