- Jeg husker at det regnet litt, og at alle hadde på seg regnklær. Kvistene til bålet var litt våte, og min far spurte om jeg kunne hjelpe til. Jeg er flink til sånt, forteller Jessica.
I dag er Jessica Subi 15 år. Som niåring dro hun på tur med speideren, og det skulle tennes bål. De brukte rødsprit, og Jessica sto nært bålet.
- Det kom et vindkast som tok tak i bålet, og jeg fikk alt over meg. Jeg løp og skrek, og var veldig redd, husker Jessica.
Leir for brannskadde
Det er torsdag formiddag og regattabåten legger fra kai ved Nyhavna og Sentrum brannstasjon. I år tilbringer brannskadde barn og ungdom seks aktivitetsfylte dager i Trondheim. Klatreturer, besøk på badeland og seiltur har vært deler av programmet.
- Målet med denne leiren er å utfordre deltakerne i det offentlige rom, dele erfaringer og å ha det gøy, sier leirleder Glenn Lauvik.
Burn Camp arrangeres for sekstende gang, og Lauvik har selv vært med på 15 av dem. Alle lederne unntatt Lauvik er i likhet med barna brannskadde. Flere av juniorlederne har selv vært deltakere på leiren i flere år. I tillegg består staben av brannmenn og sykepleiere fra Haukeland universitetssykehus.
- Alt er bygget på frivillighet, dugnad og ulønnet arbeid. Vi er avhengig av sponsorer for å kunne drive leiren, sier Lauvik.
- Det er en magisk gjeng, og det er en fornøyelse å lage denne uka, sier brannmann Rikard B. Heimen. Trøndelag brann- og redningstjeneste har planlagt leirens opplegg, som arrangeres i Trondheim for andre gang.
LES OGSÅ: Ruth og Erling var gift i 72 år – døde med to timers mellomrom
- Kjentes ut som om jeg skulle brenne opp
Jessica er en av deltakerne på leiren, og er usikker på om dette er femte eller sjette gang hun deltar. Med beina dinglende utenfor ripa på båten forteller hun om hendelsen som forandret så mye. Hun husker flere stemmer som ropte etter vann. Faren hennes løper etter henne, legger henne i bakken for å slukke flammene. Han får selv brannskader på hendene.
Jessica blir brakt inn i hytta og lagt i et badekar for å kjøles ned. Etter en stund kommer luftambulansen for å frakte henne til Haukeland universitetssykehus.
- De la et brannteppe rundt meg, og det var så varmt at det kjentes ut som om jeg skulle brenne opp. Jeg var veldig trøtt og ville sove, men det fikk jeg ikke lov til, sier hun.
Måtte lære å gå på nytt
Det neste Jessica husker er at hun våknet på sykehuset.
Rundt 15000 personer får årlig behandling for brannskader i Norge, og 700 av dem blir innlagt på sykehus. De mest alvorlige skadene blir behandlet på brannskadeavdelinga ved Haukeland universitetssykehus. Dette gjelder rundt 100 personer årlig. En av tre som behandles her er barn under skolealder.
Jessica ligger til behandling på brannskadeavdelingen i mange uker, og ligger også i koma. Hun må lære seg å gå på nytt etter å ha vært sengeliggende så lenge.
- Jeg kunne ha mistet livet, så jeg er veldig glad for at jeg lever, sier hun.
LES OGSÅ: Mads (46) har holdt sykdom i sjakk i over ti år. Han tror trening er hovedårsaken.
Aksept rundt arr
Spesialfysioterapeut Cathrine Sivertsen ved brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus har behandlet flere av deltakerne på Burn Camp.
- Etter å ha deltatt på leiren ser vi på poliklinikken at barna er gladere, friere i bevegelsene og har bedre selvtillit, forteller Sivertsen.
Det er spesielt arbeidet med å tørre å vise frem arrene som fungerer. Sivertsen opplever at barna får større aksept rundt sine egne arr, og at arrene ikke er like hemmende når de har sett andre med lignende skader som de selv har.
- Det å akseptere arr og et nytt utseende er en prosess i seg selv. Det å bruke kompresjonsplagg over arrene i ett til to år etter ulykken, krever motivasjon. De er krevende å bruke, og kan oppleves sjenerende ute blant folk.
Jessica løper rundt i både shorts og T-skjorte i finværet. Selv bryr hun seg ikke stort om å vise arrene sine.
- Jeg synes ikke det er ekkelt å vise skadene, jeg går i shorts hele tiden. Men noen ser rart på meg noen ganger, og jeg får mange rare spørsmål, sier 15-åringen.
Fortsatt med i speideren
Til høsten begynner Jessica på tiende trinn på ungdomsskolen. Da hun returnerte til skolen etter behandlingen på sykehuset som niåring ble hun møtt med stor glede.
- Jeg var populær! Vennene mine på skolen var glade for å se meg igjen, og veldig nysgjerrig, forteller hun.
I dag forteller Jessica at hun har det fint. Hun er fortsatt med i speideren, og rett etter Burn Camp skal hun til hjemlandet Estland på nok en speidertur. Likevel er den medisinske oppfølgingen langt fra over.
- Jeg må kanskje operere armen min, det gjør litt vondt å strekke den ut. Huden er for stram, sier hun.
LES OGSÅ: Kongeheder til barnelege
- Behandling i et livsløpsperspektiv
Det er store individuelle forskjeller på skadeomfang og lengde på sykehusopphold. Sivertsen forklarer at man regner at 1 prosent brannskade er en håndflate. 10 prosent tilsvarer altså arealområdet til ti håndflater. Generelt får den skadde behandling på sykehuset i rundt en dag per prosent, og gjerne litt mer. Etter endt sykehusopphold, kommer pasienten til poliklinisk oppfølging ca. hver 3.–4. måned i 1–2 år.
- Behandlingen for barn kan bli i et livsløpsperspektiv. Brannskadd hud strekker seg ikke på samme måte som uskadd vev, og når de vokser blir det stramninger i huden, spesielt over leddene. Det må gjøres rekonstruksjon der man ofte feller inn ny hud for å bedre bevegelsesutslagene, sier Sivertsen.
Barn mest utsatt
Barn er mest utsatt for brannskader. Rundt 6000 barn får årlig brannskader, der mange av skadene kategoriseres som skåldingsskader. Slike skader oppstår når varm væske kommer i kontakt med huden, som fra en varm kopp kaffe eller te. En annen årsak er kontaktskader, der barnet kommer i direkte kontakt med varmekilder, som en hånd på en kokeplate eller ovn.
- Det å plassere varme kaffekopper og vannkokere unna små barn er kjempeviktig. Man bør også passe på temperaturen i varmtvannstanken, slik at vannet i vasken ikke blir for varmt, sier Cathrine Sivertsen.
I tillegg forteller fysioterapeuten at de nesten årlig har noen tilfeller av brannskader i forbindelse med båltenning på skoleavslutninger og klasseturer, med bruk av for mye rødsprit.
Tverrfaglig oppfølging
Behandling av brannskadde pasienter krever et godt tverrfaglig team med kirurger, anestesileger, spesialsykepleiere, psykolog og fysioterapeut. Rehabiliteringen starter fra innleggelsesdag, med fokus på heling av sår, ernæring og trening. I likhet med Jessica må de ofte trene seg opp til å gå og spise igjen.
De ansatte på brannskadeavdelingen bruker mye tid på å snakke med pasientene. Allerede dag én er de tydelige på at ulykker skjer selv de beste, og at målet er å bli så bra som mulig igjen.
- Vi motiverer til bevegelse, og snakker mye om veien videre. Mange er redd for å bli funksjonshemmet, men de fleste klarer seg veldig bra i det daglige, sier fysioterapeuten.
