– Googler du Trondheim er dette bildet som kommer opp, sier bulgarske Antoniya Zaproyanova.
Hun har akkurat fotografert den vakre gamle bryggerekken i Kjøpmannsgata fra Gamle Bybru når Adresseavisen stopper henne. Sammen med Nidarosdomen er det trolig byens mest fotograferte motiv.
– Dette er vakkert. Dette er helt typisk norsk, slikt finnes ikke hjemme i Vilnius. Men det er synd om de forfaller. Byen burde gjøre mer for å ta vare på dem. Helhetsinntrykket betyr mye for oss som besøker Trondheim, sier en litauisk kvinne, som ikke vil oppgi navnet sitt.
– Ikke bare parkering
Byantikvaren og byplankontoret jobber akkurat nå mot bryggeeierne i Kjøpmannsgata for å kartlegge hva som skal til for å skape mer liv i de verdifulle gamle trehusene. Det skjer etter at bystyret i fjor høst vedtok en kulturminneplan og en veileder for bebyggelsen i Midtbyen. Her åpner bystyret også for at det kan bygges boliger i bryggene i Kjøpmannsgata. Resultatet av analysen skal være klare i høst.
– Byen trenger ikke bare parkeringsplasser. Den trenger også attraksjoner. Og folk vil være der det skjer noe, fastslår byplansjef Hilde Bøkestad.
Hun snakker om muligheten for å løfte hele området mellom Bakke bru og Gamle Bybru, sjøhusene på begge sider av elven, og de nærmeste områdene, som en attraksjon i seg selv. Hun kaller det et tverrsnitt av historisk bymiljø i Trondheim.
Ønsker bryggefond
I dag er 40000 av de ca. 50000 kvadratmeterne med gulvflate i bryggerekka i Kjøpmannsgata i bruk til næringsformål. Samtidig er det en kjensgjerning at en del av bryggene er i dårlig stand. Tre-fire sentrale brygger, blant annet den store Huitfeldtbrygga, eid av Francis Hay, og den tilstøtende eiendommen, eid av Olav Thon, står og forfaller. Det vil kreve store investeringer å få disse og flere andre i brukbar stand.
– Jeg skulle virkelig ønske at det fantes flere incentiver for det offentlige til å ta grep om disse miljøene som er unike for byens identitet. Det er viktig at vi kan få til et felles løft og få flere til å ta ansvar, sier Bøkestad.
– Vi ønsker oss virkelig et bryggefond. Det er på høy tid at vi får det, sier byantikvar Gunnar Houen.
Byantikvaren utfordrer like godt både offentlige etater og universitetsmiljøet til å se mulighetene som finnes i de vakre historiske husene.
Mens politikerne nå har signalisert at det kan åpnes for boligutvikling i den gamle trehusbebyggelsen legger vernebestemmelser og byggeforskrifter strenge begrensninger på bruken. Det kan la seg gjøre i enkelte av bryggene, men ikke i alle.
– Hva husene skal brukes til er en gammel diskusjon. Den opprinnelige funksjonen falt bort for snart 150 år siden. Det er utfordrende å få til boliger fordi det krever store inngrep og trolig vil det være en irreversibel funksjonsendring, sier antikvar Mette Bye.
Vil ha staten på banen
En av dem som har planer for å utvikle eiendommen i Kjøpmannsgata er Berit Andersen, daglig leder i Kjøpmannsgata 11 AS. Planen er å rehabilitere den gamle brygga fra 1770, som innvendig har gamle brannskaper, med både boliger og næringsarealer. Andersen sier de kjøpte brygga fordi det er et vakkert område som de vil være med på å ta vare på. Hun roser byantikvaren og byplankontoret for positive innspill når det gjelder tilrettelegging av rehabiliteringen, samtidig som det er forståelse for at eierne må tjene penger på eiendommen.
– Vi greier å gjennomføre våre planer. Men når det gjelder hele bryggemiljøet burde politikerne ta noen klare valg. Staten burde også komme inn med en eller annen form for støtte, for det koster mye penger å ta vare på det, sier Andersen.
