«Det kaller jeg en sensasjon, om bare den halve milliarden hadde vært verd noe for oss ;-)», skriver orgelbyggerne hos firma Orgelbau Kuhn AG i Sveits i en epost, og tilføyer et blunkefjes.
Pengesedler pålydende over en halv milliard reichsmark fra Weimarrepublikkens Tyskland ble funnet inne i Steinmeyerorgelet under restaureringen i Sveits.
I dag kan vi smile. I 1930 var det lite å spøke med. Den 8. januar 1930 rant det over for en orgelbygger i firmaet G.F. Steinmeyer i Tyskland. Han laget sin egen lille tidskapsel.
Denne saken ble først publisert 27. september 2013.
Skrev brev
Denne januardagen i Öttingen i Bayern for 83 år siden tok han tolv pengesedler, den minste på én reichsmark, og den største pålydende 500 millioner reichsmark, skrev en hilsen på en papirlapp, signerte og puttet brev og papirpenger inn i en av vindladene til det store Steinmeyerorgelet. Orgelet var da nesten klart til å lastes i jernbanevogner som skulle frakte det til Trondheim der det skulle stå klart til Olavsjubileet.
Pengesedlene hadde vært null verd siden 1923, da den tyske regjeringen grep inn for å stanse hyperinflasjonen som hadde rammet et krigsherjet land, tynget ned av krigsgjeld etter 1. verdenskrig. 1920-tallet var vanskelige år. Orgelbyggeren i 1930 hadde vært igjennom mye. Etter krakket på New York-børsen i 1929 ventet han sikkert mer. Hadde han jobb etter at Steinmeyerorgelet var levert?
Følelsene hans høres gjennom desenniene som ligger mellom ham og dagen i dag:
«Da Tyskland hadde tapt krigen mot hele verden 1914-18, brøt også selve staten sammen, og alt var kaputt og bankerott, man hadde heller ingen penger mer. Med inflasjonen kom det penger nok, som dere vil se, hvis dette en gang blir funnet. Plassert av August Sieber, orgelbygger. Öttingen 8. 1. 1930»
– Bitter og oppgitt
– En bitter og oppgitt hilsen, sier Per Fridtjov Bonsaksen, orgelfaglig prosjektleder for orgelrestaureringen. Han fikk pengene fra Orgelbau Kuhn i Sveits, som fant den overraskende «tidskapselen». Kuhn har jobben med fullrestaurering av Steinmeyerorgeletog er nå i gang med monteringen i vestskipet i domkirken.
– I få setninger på en papirlapp får orgelbyggeren fram resignasjonen og bitterheten, men også sinnet som preget meget store deler av opinionen i Tyskland under Weimarrepublikken 1918 (1919)-33.
Pengesedlene og brevet ble funnet i en av vindladene, det vil si kassene som luften i orgelet passerer på vei fra orgelbelgene. I vindladene blir luften fordelt og presset ut gjennom dertil egnede hull og inn i orgelpipene. Mye luft har passert siden 1930, uten at noen har hørt pengesedlene blafre.
– Brevet og pengene ble heller ikke oppdaget i 1962, da Steinmeyers folk var i Trondheim for å flytte orgelet fra nordre tverrskip over til vestskipet. Den gangen ble orgelet også redusert med en tredjedel, sier Bonsaksen, som har fått den utydelige blyantskriften i brevet tolket av fagfolkene i Orgelbau Kuhn.
Penger fra hyperinflasjonen
Teksten er et subjektivt utbrudd og et lite glimt av et tidsbilde. Fra 1921 til 1923 var Tyskland rammet av hyperinflasjon, og datoen på pengesedlene i orgelet, pålydende én reichsmark til den mest «verdifulle», pålydende 500 millioner reichsmark, viser dramatikken. Sedlene med lavest pålydende verdi er datert 1917 og 1920 før inflasjonen tok av, 500-millionermarkseddelen er datert 1. september 1923.
15. november 1923 skar regjeringen tvers over og innførte en midlertidig rentenmark. Verdien av én rentenmark ble satt lik én billion, dvs. tusen milliarder papir-reichsmark. Operasjonen for å demme opp for hyperinflasjonen lyktes, og etter hvert året kunne reichsmark friskmeldes og gjeninnføres. Men til hvilken pris? Da Adolf Hitler og hans nasjonalsosialistiske parti overtok i 1933, hadde han rikelig av sinne, såret stolthet og bitre følelser å appellere til.