– Jeg sitter i klasserommet med venninna mi. Så ser jeg noen jenter. Den ene jenta ville meg vondt.

Tenåringsjenta ble angrepet i klasserommet i Trondheim.

Nå forklarer også én av voldsutøverne hvorfor hun sparket tenåringsjenta og filmet hendelsen.

– Det skjedde i lunsjen. Jeg satt og snakket med en venninne, forteller den unge trondheimsjenta om minuttene før hun ble utsatt for vold på skolen.

Hun så at noen jenter var på vei mot henne. Den ene av dem hadde hun en konflikt med. Tenåringen ringte en venninne for å varsle. Deretter skjedde ting svært fort.

– Sparket ordentlig hardt

– Idet jeg la på, kom hun og lugget til håret mitt. Hun klorte i panna mi og jeg ble på en måte dyttet av stolen.

Hun sier at volden bare fortsatte med slag og spark helt til en lærer grep inn. Tenåringen forteller at en jente også filmet volden, noe hun først ble klar over i ettertid.

Hun forklarer at det var flere som utøvde vold mot henne, men at den ene jenta var klart mest aktiv. Politiet bekrefter at to jenter ble siktet for kroppskrenkelse.

– Akkurat der og da var jeg i sjokk. Jeg verken kjente eller følte noe. Det ble veldig mørkt for meg. Jeg fikk ikke til å reagere, forteller tenåringen som sier hun ble lagt i bakken mens volden fortsatte.

– Neste dag følte jeg meg mørbanket. Jeg var rød i ansiktet og hadde mistet mye hår. Jeg så ikke ut. Legen fortalte at jeg hadde bristet et ribbein. Hun sparket ordentlig hardt.

Etter voldshendelsen var hun livredd. Men så kom vendepunktet som fikk henne til å se litt annerledes på det som skjedde.

– Filleting

– Det er veldig synd at det ikke går an å bare snakke om ting som er frustrerende. Det som skjer i dag er at folk blir banket opp på grunn av filleting. Det er ikke noe viktige saker. Det er bare sjalusi, misforståelser eller en liten feil. I stedet for å snakke, blir man slått ned, sier tenåringsjenta.

Hun mener det også var en filleting som egentlig var bakgrunnen for at hun havnet i konflikt med jenta som banket henne.

– Jeg turte ikke gå ut

Trondhjemmeren forteller om en vanskelig periode i ukene etter volden. Hun sier at også vennene hennes ble berørt av hendelsen.

– Jeg turte ikke gå ut fra skolen for å kjøpe lunsj. Jeg spurte vennene mine om å gjøre det. Jeg var inne på det samme klasserommet fra skolen startet til den sluttet.

Tenåringen sier hun var redd i over en måned, men at det gradvis ble bedre.

– Jeg var så redd for å møte henne. Jeg ringte mamma flere ganger og spurte om hun kunne hente meg på skolen. Jeg satt hjemme resten av dagene. Jeg var ikke ute. Ingenting.

Voldsvideoer

Lenge etter voldshendelsen fikk trondheimsjenta ved en tilfeldighet vite at det verserte en video av hendelsen. Adresseavisen har sett videoen. Den viser gjentatte slag.

Trondheimsjenta forteller at det først var sjokkerende at det fortsatt eksisterte en video av volden, men i dag er hun ikke lenger påvirket av dette.

Også politiet opplyser på generelt grunnlag at voldshendelser mellom ungdommer ofte blir filmet. Tenåringen Adresseavisen har intervjuet mener en av grunnene til at volden blir filmet, er underholdningsverdien.

– Det er litt sånn for å flekse at dette skjedde i helga. Da er det kjempegøy å vise en video av at noen blir banket opp.

Hun tror også at voldsfilmer i noen tilfeller blir spredt for å ydmyke offeret.

– Er det ikke mange som synes at dette er teit da?

– Jo, men de tør ikke si: «Det der kan du drite i. Slett det med en gang». Det er det vi mangler.

Har tilgitt

Tenåringen forteller at det var politiet som anmeldte volden hun ble utsatt for. Flere måneder senere møtte hun jenta hun hadde hatt en konflikt med i Konfliktrådet.

– Hjalp det på noe vis?

– Ja. Jeg fikk høre hennes side av saken. Hva hun mener og tenker. Det hjalp jo, svarer hun.

Tenåringen tror møtet gjorde at begge forsto hverandre på en bedre måte.

– Vi ble enige om at det som skjedde var noe dritt, sier tenåringen.

Hun forteller at hun fikk en unnskyldning. Senere har hun møtt den samme jenta flere ganger.

– Da har det vært helt fint. Vi har ikke hatt noen dårlig historie i ettertid. Hun er egentlig hyggelig og lett å ha med å gjøre. Vi er ferdig med det der nå, sier hun.

Trondhjemmeren forteller at hun ikke er redd den andre jenta lenger.

– I dag synes jeg mest synd på henne. Jeg har tilgitt.

Bekymret

Flere år har gått siden hun ble banket på skolen. Hun har lagt hendelsen bak seg.

Tenåringen er nå bekymret for den store økningen i voldsutøvere helt nede i 13–15-årsalderen.

Hun er også kritisk til at noen barn helt ned i første klasse på barneskolen har smarttelefon og tilgang på sosiale medier.

– Det er ikke sånn at man bare legger til de nærmeste vennene på Snapchat. Man legger til hvem som helst fra hele byen, sier hun og påpeker at det er fort gjort å komme i kontakt med feil folk.

Tenåringen tror heller ikke at all ungdomsvolden blir anmeldt.

– De som utøver vold er gjerne personer som sliter. Det kan også være personer som føler seg tvunget til å gjøre det, for de vil ikke miste vennene sine. Egentlig har de det ikke noe særlig. De som sliter bør bli sett og få hjelp og forståelse, sier hun.

Etter voldshendelsen i klasserommet valgte skolen blant annet å sette inn en vekter for å trygge elevene.

– Har skværet opp

Adresseavisen har snakket med hun som var hovedpersonen i voldsepisoden, og som møtte fornærmede i Konfliktrådet etterpå. Hun ønsker ikke å kommentere selve hendelsesforløpet, men kjenner seg igjen i det meste av beskrivelsen.

– Vi har skværet opp. Vi er «all good» nå, sier hun.

– Angret

– Det er egentlig veldig bra at dere skriver om sånne ting.

Det sier den andre jenta som var med da tenåringsjenta ble banket i klasserommet. Hun innrømmer at hun sparket henne mens hun lå nede. Hun sier også at hun filmet deler av volden. Nå håper hun noen kan lære av historien.

– Jeg er en helt annen person i dag. Det var som om jeg våknet etter den hendelsen. Det fikk meg til å tenke. Hvorfor skulle jeg blande meg og skade noen? Jeg angret rett etterpå, spesielt da jeg hørte at hun var redd oss, sier hun.

Tenåringen forteller at det var venninnen hennes som hadde en konflikt med den andre jenta. Dette var hun klar over da de oppsøkte skolen hennes den dagen volden skjedde. Men hun sier at hun ikke visste eksakt hva som skulle skje inne i klasserommet.

– Jeg tenkte at hvis det skjer noe med venninnen min, så skal jeg støtte henne.

– For å flekse

Tenåringsjenta sier at det i miljøet hun var i var vanlig å filme og spre videoer av voldshendelser.

Helt generelt forteller hun at det var viktig å ha video av en voldshendelse for å bevise at man hadde slått og banket noen.

– Det er litt sånn for å flekse og vise hvem som har slått hvem.

Hun forklarer at dette ble gjort både for å vise at man var sterk, men også som ren underholdning.

– Hvorfor er det kult å vise en video av at noen blir banket opp?

– Det er veldig dumt når jeg tenker over det, men det var sånn, svarer hun og legger til:

– Det var for å vise frem det som hadde skjedd og få en reaksjon: Wow, har du gjort det?

Sparket

Tenåringen forteller at volden inne i klasserommet varte et par minutter. Hun sier at hun ikke gjorde stort, men innrømmer at hun sparket jenta mens hun lå nede på gulvet ved pulten.

– Hvorfor ble det sånn at du sparket?

– For å skade henne nok til at vi kunne gå ut, svarer hun.

– Det var hele vitsen på den tida at den andre personen skulle bli skadet. Det handlet om å lage et merke på noen for å vise at du var sterk, fortsetter tenåringen.

Hun forklarer at det ble snakket mer om hendelsen hvis offeret fikk et merke.

– En slåsskamp der ingen fikk skader, var ikke noe å snakke om eller tøffe seg for. Jeg prøvde å hjelpe venninnen min, forklarer hun.

– Hvorfor er det så kult å være sterk?

– Jeg vet ikke helt. For å lage rykter. Det er bedre å ha et sånt rykte enn at du er svak og har blitt banket.

Tenåringen forklarer også at det var viktig å stå opp for seg selv i en konflikt, om ikke kunne man bli sett på som svak.

– Mer redd enn sinna

Hun forteller at de forlot klasserommet etter et par minutter, og at det da oppsto et slagsmål utenfor med flere andre jenter.

– Jeg fikk senere ordnet opp med dem i Konfliktrådet, sier hun.

Tenåringen innrømmer ærlig at hun hadde et sinneproblem da hun var yngre. Hun sier at hun ikke hadde planlagt å slå eller sparke noen, men at hun ofte fikk panikk og ble veldig stresset når hun havnet midt oppe i situasjoner.

– Jeg var flere ganger i situasjoner med slåssing. Da var jeg egentlig mer redd enn sinna, forklarer tenåringen.

Hun sier at slåssing var normalt i det miljøet hun var i før. Trondhjemmeren nevner slagsmål som var avtalt mellom begge parter, og hendelser der den ene parten hadde avtalt å angripe noen. Årsaken til en konflikt mellom jenter kunne være bagateller. Hun forteller at baksnakking, sjalusi og rykter kunne føre til slåssing.

– Vi ble med på ting fordi vi ikke hadde noe å gjøre. Det var mye skulking av skolen.

Tenåringen mener helt klart at miljøet man henger i har mye å si for om man havner i situasjoner med vold. Hun oppfordrer ungdom til å finne en interesse, jobb eller mening i livet.

Blir trist

– Hva tror du kan gjøres for at det skal bli mindre ungdomsvold?

– En ting som hjelper er å lage møteplasser for ungdom, svarer hun og nevner Fellesverket som et bra tiltak.

– Da har ungdom en plass å gå til i stedet for å være på gata.

Tenåringen mener også at uteseksjonen til Trondheim kommune hjelper mange ungdommer.

– De er trygge å snakke med og forstår ungdommene.

Trondhjemmeren sier hun blir trist når hun hører hvordan den andre jenta hadde det etter volden i klasserommet.

– Hva om det hadde skjedd meg? Ingen ønsker å oppleve det.

– Det svartnet helt for meg