Jeg må innrømme at jeg har hatt et litt anstrengt forhold til alt snakket om pilegrimer. Det har vært noe fremmed, oppstyltet og utrøndersk over å ta opp en skikk som døde ut med reformasjonen på 1500-tallet. Gamle menn med krokete staver og for lengst glemte helgener.

Les også: Krise i velferdens tid

Det tok meg noen år, og en aldri så liten pilegrimsreise, å innse at pilegrimstradisjonen har noe mer enn historisk interesse. Nå er ikke den historiske arven noe å kimse av. Til alle tider har mennesker vandret mot hellige steder for å be, takke og gjøre bot. En gang var Trondheim ”Nordens Jerusalem”. Pilegrimer fra hele Europa søkte mot Nidarosdomen, der kroppen til Olav den hellige ble oppbevart etter slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden til Trondheim er uansett blitt en fantastisk gave til alle turgåere. Mil etter mil med godt merkede løyper i kulturlandskap og variert terreng er gull verdt, med eller uten åndelige opplevelser.

Les også kommentaren: Fra trone til talerstol

Olavsfestdagene har langt på vei lyktes med å folkeliggjøre pilegrimstradisjonen. Kvelden før Olavsfestdagene åpnet samlet mange hundre mennesker seg ved Lianvannet. Møtet rundt bålet var et sjeldent fellesskap, enten man diskuterte tro og tvil eller var mest opptatt av mat og musikk. 350 personer gikk sammen fra Lian til Nidarosdomen og til åpningen av Olavsfestdagene. Kanskje et lite gjennombrudd for pilegrimstradisjonen i vår tid? Jeg tror likevel potensialet er langt større. Hadde Olavsfestdagene invitert til workshop i mindfulness, ville nok langt flere kommet strømmende.

Jeg har ikke gått mange pilegrimsvandringer. Men jeg har lest mange selvhjelpsbøker og ukeblader. Er ikke vår jakt etter lykke og selvutvikling den samme som pilegrimer til alle tider har søkt? For pilegrimen er veien til målet viktig. Reisen brukes til ettertanke og refleksjon. I middelalderen forlot fattige mennesker «hverdagens mas» for å gå pilegrim til Trondheim. I dag virker det for mange av oss utenkelig å legge fra seg mobiltelefonen noen timer. Det utvikles til og med apper for å hjelpe oss å være «mentalt til stede i hverdagen».

Les også kommentaren: Spill spelet på trøndersk

Vårt samfunn er veldig individuelt orientert der pilegrimen søker etter noe som er større enn en selv. Moderne mennesker løper i alle retninger der pilegrimer vandrer mot et felles mål. For meg gir pilegrimstradisjonen særlig mening når den kobles til takknemlighet. Psykologer og lykkeforskere synes å være enige om en ting, de lykkeligste menneskene er de som er mest takknemlige. Kanskje kan pilegrimstradisjonen gi mer til moderne, søkende mennesker enn ukebladenes glansede råd. Men da må man lykkes med å utvikle og modernisere pilegrimstradisjonen.

Søken etter mening og lykke er ikke mindre i dag enn i middelalderen. Men vi vil helst slippe å gå med en krokete stav.