I et bofellesskap på Rosenborg i Trondheim bor Tonje Evensen. Til våren er hun russ, hun er 18 år og går på Thora Storm videregående skole. Hun har livet foran seg. Kanskje skal hun bli jurist. Hun har det bra. Men hun har dårlig råd, og det preger livet hennes:
- Det er lett å føle seg utenfor i dagens samfunn når man har dårlig økonomi. Det er trist at penger dominerer så mye, men slik er det, sier hun.
Da Tonje Evensen var halvannet år, døde faren. Hvis faren hadde dødd av yrkesskade, hadde Evensen hatt krav på rundt 3000 kroner i måneden de neste tre årene, så lenge hun er under utdannelse.
Loven sier nemlig at barnepensjon etter 18 år – og til og med fylte 21 år – bare gis til barn som er under utdanning og som har mistet en forelder på grunn av yrkesskade (se mer om loven i faktaramme til høyre).
- Jeg synes det er helt forferdelig at reglene er slik. Det er urettferdig og diskriminerende. Skal ikke jeg ha rett til barnepensjon fordi dødsårsaken til min far ikke faller loven i smak? Jeg har et like stort behov for støtte uavhengig av dødsårsak, sier hun.
Historisk årsak
Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier han forstår at lovverket kan oppleves «gammeldags».
- Det er en historisk årsak til at loven er slik som den er. Dødsfall som skyldes yrkesskade har historisk sett gitt noe bedre ytelser. Det henger sammen med at folketrygden sine utgifter til yrkesskade og yrkessykdom i hovedsak finansieres gjennom refusjonsordning som betales inn av arbeidsgiver, sier Sættem.
Tonje Evensen er ikke så opptatt av hvorfor reglene er som de er. Hun er mer opptatt av å endre dem. Hun synes alle som har mistet en mor eller far, burde få utvidet barnepensjon når de er under utdannelse, uansett hvorfor de døde.
- Reglene burde heller gå ut ifra økonomien til den som har mistet en mor eller en far. I dag blir pengene urettferdig fordelt. Det er mennesker der ute som får denne støtten og som kanskje ikke har et behov for pengene, og det er mennesker som ikke får støtte og som virkelig trenger det, sier Evensen.
Det finnes ingen oversikt over hvor mange som er samme situasjon som Tonje Evensen. Men det gjelder altså alle mellom 18 og 21 år, som har mistet en forelder av andre årsaker enn yrkesskade. De må også være under utdannelse for å ha rett til slik utvidet barnepensjon, noe de aller fleste 18-åringer er.
Vil ikke klage for mye
Evensen bor på hybel med studenter. Hun har borteboerstipend på 6000 kroner, men det meste går med til husleien for rommet på Rosenborg. Hun får også noen penger til livsopphold fra Nav, men sier 3000 kroner i utvidet barnepermisjon ville ha betydd en stor forskjell for henne i hverdagen:
- Jeg vil ikke klage for mye, det er jo mange studenter som også lever veldig sparsommelig. Men jeg er fremdeles på videregående skole, og mine venner er ikke i samme situasjon, sier hun.
Nå vil hun at hennes sak skal nå frem til politikerne og folket.
- Dette er noe som må endres på, sier hun.
Utvalg ser på saken
Statssekretær Sættem sier etterlatteytelser generelt er preget av et annen samfunn enn det vi lever i dag. Derfor ble det i oktober satt ned et offentlig utvalg som skal se på etterlattepensjon til personer i yrkesaktiv alder, gjenlevendefordeler i egen pensjon og barnepensjon. Sættem vil ikke kommentere Tonje Evensen sin sak konkret, men sier:
- Jeg forstår at lovverket oppleves gammeldags. Den typen forskjeller som denne jenta har opplevd, vil bli en naturlig del av utvalgets vurderinger. Det som virket logisk i en annen tid, virker ikke nødvendigvis logisk i dag, sier Sættem.
Utvalget skal levere sine vurderinger 1. desember 2016. Ann-Helén Bay ved Institutt for samfunnsforskning leder utvalget:
- Vi er i starten på vårt arbeid, og det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe konkret om våre vurderinger, skriver Bay i en e-post til Adresseavisen.
Her kan du lese mandatet til utvalget.
