– Våre studier viser konkret at mammografi har redusert dødeligheten blant kvinner med brystkreft vesentlig, sier professor ved medisinsk fakultet ved NTNU, Lars Vatten.
Dødeligheten av brystkreft reduseres med 28 prosent blant kvinner som inviteres til mammografi. For hver 10 000 kvinne som undersøker seg, forhindrer det dødelig utfall for 27 kvinner.
– Studien viser at det er all grunn til at norske kvinner bør fortsette å ta mammografi, sier Vatten, som er en av tre forskere bak studien.
Funnet kan regnes som en brannfakkel, og forskerne håper at studien skal vekke nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
I dag publiseres arbeidet deres i et av europas mest anerkjente medisinske tidsskrift – British Medical Journal. Terskelen for å få publisert materiale her er svært høy.
I 15 år har det vært en meget opphetet debatt rundt mammografi – screening av kvinners bryster på jakt etter kreft. Flere kritiske studier har de siste årene hevdet at mange kvinner får unødvendige kreftdiagnoser.
Høy effekt
Innføringen av Mammografiprogrammet startet i 1996 og ble landsdekkende i 2005. Alle norske kvinner mellom 50 og 69 år blir innkalt til undersøkelsen annethvert år, og det store spørsmålet er om dette tiltaket er hensiktsmessig.
Studien ved NTNU viser at mammografiprogrammet redder liv, og at fordelene antakelig er større enn ulempene. Resultatet samsvarer også med andre internasjonale undersøkelser som er gjort.
– I tidsperioden 1996 til 2005 har mammografiscreeningen forebygget minst 450 dødsfall på grunn av brystkreft i Norge. Antallet i dag er naturligvis enda høyere. Når effekten av mammografi er så høy som vi har funnet her, skal det mye ulemper til for å oppveie det, mener Vatten.
Bedre presisjon
Forskerne har beregnet at rundt 368 kvinner må undersøkes annethvert år for å forhindre ett dødsfall. I analysene har de undersøkt effekten av å bli invitert til screeningen, og samtidig tatt høyde for andre forhold, som for eksempel effekten av behandling. Mammografien fører til tidligere diagnose, noe som gir bedre effekt av den medisinske behandlingen, og flere sparte liv.
– Hva skiller deres funn fra de andre studiene?
– Våre funn er mer pålitelige enn andre tilsvarende undersøkelser, og resultatene har bedre presisjon. Vi har også brukt individuelle data mer nøyaktig enn andre og gjort et klart skille mellom de som har deltatt og ikke har deltatt i undersøkelsen. Metoden har eliminert feilkilder som en del andre studier er beheftet med, sier Vatten.
Her sjekker 79 kvinner seg om dagen
Ragnhild Ward Bugten (57) er inne til sin regelmessige kontroll. – Jeg føler det er verdt det, mener hun.
Fem minutter tar det, og det koster 224 kroner i egenandel. I går var 79 kvinner på listen til radiologene ved Nevrosenteret på St. Olavs.
– Det er jo ti dager med vondt i magen før resultetene kommer, men jeg føler at det helt klart det er verdt det. Dette er et fantastisk tilbud, sier 57-åringen.
Dette er tredje gang hun er inne til mammografi. Bugten har hatt flere venninner med brystkreft.
–Jeg har sett hvordan dette rammer mange, og jeg tar disse undersøkelsene med glede. Det gjør ikke så veldig vondt, faktisk.
Avdelingsleder ved mammografitilbudet ved St. Olavs, Veronika Myhre, sier at de legger merke til det negative fokuset som har vært.
–Det skjer jo noe med miljøet, men det rokker likevel ikke ved vårt syn på at dette er et viktig og riktig tilbud. Jeg tror en hver kvinne heller vil ha en undersøkelse for mye enn en for lite. Vi jobber hardt med problematikken rundt overdiagnosistering, og mener det sjelden forekommer, sier Myhre.
