Dette er en matinnovasjon, sier rådmann Vigdis Bolås til de oppmøtte ved Fosen folkehøyskole tirsdag i forrige uke.
Hun slår ut med armene mot maten som ungdomsrådet i kommunen har tilberedt. På rekke og rad står tenåringene bak matbordet de har stelt i stand. Det bugner av fargerik mat: laksewraps, blåskjell, hjemmelaget knekkebrød og yoghurt. Stolt forteller ungdommene til de oppmøtte hva de har lært om kosthold.
– Nøkkelen for å lykkes i skolen er å spise riktig, sier Jenny Konstanse Schei.
Maurice Eckel følger opp med å fortelle om sin egen erfaring med kombinasjonen mellom skole og mat.
– Jeg blir grinete hvis jeg ikke spiser lunsj, og det hjelper heller ikke å spise sjokolade. De gangene jeg har spist sunn lunsj blir jeg mer fokusert, forteller han.
Adferdsendring
I tre år skal Rissa kommune, sammen med NTNU, Sintef og Nofima, forske på hva mat gjør med barns konsentrasjon og trivsel i skole. Ett av målene er at barna skal forbedre resultatene sine i fag gjennom å spise sunt.
– Vi vet at næringsrik kosthold er bra for oss, men vi vet ikke hvilken betydningen mat har når det gjelder trivsel og mestring i fag på skolen. Det skal vi finne ut og det gjør denne forskningen unik, sier Bolås.
Prosjektet skal også bruke mye tid på å lære ungdom å tilberede næringsrike måltider.
– I matlaging er ferdighet viktig, og det lærer man ikke ved å lese en bok. Vi ønsker at ungdom skal lære om sunt kosthold ved å lage maten selv. Vi har et stort fokus på adferdsendring, og det er viktig at ungdom gjør seg opp egne tanker om mat, sier prosjektleder Einar Risvik i Nofima.
Håper på bedre matvaner
Sekretær Ina Marie Kvithyll i ungdomsrådet synes det er spennende å være en del av forskningen.
– Jeg håper prosjektet kan føre til at ungdom får bedre matvaner, og at vi øker bevisstheten om hva vi putter i oss, sier Kvithyll.
Forskningen er i startgropen, og forskerne er i gang med å kartlegge status for ungdommenes matvaner. Blant annet skal forskerne se om uro i klassen har en sammenheng med maten tenåringene har spist den dagen. Gjennom prosjektet skal alle av kommunenes skoler og barnehager bli servert sunn mat i kantinene. Skolematen skal være komponert av barna selv, og råvarene skal komme fra Rissas egen sjø og egne marker.
– Det er fint at vi lærer om miljøfordelen ved det å spise kortreist mat. Ved å spise lokalmat slipper vi å få i oss sprøytemidler, og det synes jeg er bra, sier ungdomsrådets sekretær.
Bolås forteller at kommunen fortløpende skal formidle informasjon fra prosjektets resultater ut til rissafolket.
– Gjennom disse tre årene skal vi arrangere mange lærerike mataktiviteter for både barn og foreldre. Blant annet skal vi lære foreldre å smøre gode matpakker. Denne offisielle åpningen der ungdommen står for maten, illustrerer hvordan vi kommer til å jobbe, sier hun.
Påvirker ny kantine
Det Regionale forskningsfondet i Midt-Norge støtter prosjektet med seks millioner kroner, mens Rissa kommune går inn med fire millioner kroner. Bolås har tidligere vært daglig leder ved Trøndersk mat og drikke. Hennes engasjement for sunn mat er årsaken til at forskningsprosjektet ble satt i gang.
– Da jeg ble rådmann kjente jeg på det spesielle ansvaret kommunen har når det gjelder helse. Kommunen må følge folkehelseloven, men det hjelper ikke lenger med foredrag. Vi må lære gjennom å gjøre. Dessuten er det spennende å få kunnskap om betydningen mat har for mestring i fag på skoler, sier Bolås.
Rissa kommune er i gang med å oppføre en ny ungdomsskole i bygda, og forskningsprosjektet kommer til å prege skolen.
– Kantinen bygges etter forskningens formål. Det skal være en kantine som er enkel for ungdom å bruke, forklarer Bolås.
Matmanifest
Hele Rissa kommune er involvert i prosjektet, og ordfører Ove Vollan håper forskningen vil ha positiv påvirkning i alle offentlige ledd i Rissa. For å understreke at kommunen mener alvor i å bli en sunn matkommune, skriver ordføreren under på Trøndersk matmanifest.
– Det er viktig å sette kunnskap om sunt kosthold ut i livet, konstaterer Vollan.
Rissa er den første kommunen til å signere matbransjens eget manifest. Gjennom manifestet forplikter kommunen seg til blant annet å bruke råvarer fra Trøndelag og fremme god matkultur hos unge og barn. Vollan er glad for at skolematforskningen har blitt en realitet.
– Dette er spennende fordi prosjektet også vil påvirke det lokale næringslivet gjennom at flere spiser kortreiste råvarer, sier han.
Forskerne og Rissa kommune satser på at resten av landets kommuner kan yte godt av resultatene i forskningen.
– Derfor har vi med KS på prosjektet. Vi skal ta det beste fra denne forskningen og gi det til kommunene, sier Bolås.
