27-åringen er bilmekaniker fra Trondheim og går førsteåret på treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) teknikk og industriell produksjon. Hun jobber ved siden av studiet på Motortrade på Sluppen. I og med at hun ikke jobber i skolen, er det først i år hun har mulighet til å søke på utdanningsstipendet, som er på 200.000 kroner

- Vi håper det nye stipendet kan få flere fagarbeidere til å ta spranget over til yrkesfaglærerutdanning, sier Jarle Landro, rådgiver og koordinator for treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU.

Les også: Knapt tre av ti lærlinger på yrkesfag er kvinner

Knallhard jobbing

Julie Sæther Larsen sier hun gjør dette for å ha kompetanse til å bli yrkesfaglærer en gang i fremtiden.

- Dette er egentlig et heltidsstudium, men jeg har valgt å jobbe ved siden av i 70 prosent stilling. Men jeg har håp om å få 200 000 kroner i stipend. Da kan jeg søke permisjon og bruke mer tid på skolearbeidet uten å tenke på at jeg må på jobb hver dag. Nå jobber jeg og går på skole samtidig. Det blir 170 prosent stilling.

Julie mener den nye stipendordningen er en kjempefordel. Hun tror støtten vil gjøre at flere tar denne utdanningen og at flere kvinner blir fagarbeidere.

- Jeg tror det er fordel med flere kvinner i mekanikeryrket, og det vil bli lettere rekruttere dem dersom det blir flere kvinnelige yrkesfaglærere.

Les også: Fagbrev mer etterspurt enn universitetsgrad

Mange muligheter

Med treårig yrkesfaglærerutdanning får hun en bachelorutdanning som kvalifiserer henne for opplæringsjobber, ikke bare i skoleverket, men også i næringslivet og på opplæringskontor. Hun får en god kompetanse som blant annet setter henne i stand til å utdanne framtidige fagarbeidere innen bilfagene.

- Stipendordningen er så ny at den enda ikke er offentliggjort av Utdanningsdirektoratet, sier Landro.

- Det er stort behov for yrkesfaglærere, spesielt innen teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag.

Norsk arbeidsliv og norsk videregående opplæring er ennå svært kjønnsdelt. Teknikk og industriell produksjon er dominert av gutter, mens helse- og oppvekstfag er dominert av jenter. Den samme skjevfordelingen har vi også blant yrkesfaglærerne i skolen.

- Det er viktig å få inn flere yrkesfaglærere av det underrepresenterte kjønnet. De er gode forbilder. Vi har alt uteksaminert flere kvinnelige yrkesfaglærere innen teknikk og industriell produksjon, og de er etterspurt ved videregående skoler, sier Landro.

Les også: Byggingeniøren må jobbe i ti år for å tjene like mye som en snekker

Trenger stipend

Julie Sæther Larsen skal søke på det nye stipendet innen 1. mars. Hun forteller at det er trangt økonomisk mens hun studerer, men at utdanningen vil gi henne flere muligheter i fremtiden.

- Min mor jobbet som lærer i ungdomsskolen og på den måten kan du si at læreryrket har fulgt med opp gjennom oppveksten. Det er spennende å lære bort ting. Dessuten er snittalderen på yrkesfaglærere ganske høy, og derfor er det viktig at man får inn yngre mennesker. Unge mennesker kan bidra til å fremme bilmekaniker som et spennende yrke, mener hun.

Julie vil absolutt anbefale bilmekanikeryrket til andre, spesielt jenter.

-Det er et teknisk utfordrende yrke som er kjempeartig.

Rom for flere jenter

Det var tilfeldigheter som gjorde at hun kom inn i dette faget.

- Jeg hadde gode karakterer på ungdomsskolen og skulle egentlig gå studiespesialisering. Men så tenkte jeg det ville være spennende å komme ut i jobb så fort som mulig. Jeg kunne ikke så mye om bilfaget, men det gikk fort å lære.

Julie er alene som jente blant bilmekanikerne hos Motortrade, noe som slettes ikke er uvanlig.

- Det er absolutt rom for flere jenter. Det er selvsagt ikke bare positivt at jeg under studiet er borte 30 prosent fra jobben ved Motortrade. Det skaper noen ekstra utfordringer for bedriften. Men de ser også muligheten ved at jeg får den pedagogiske kompetansen. Den er nyttig. Vi har lærlinger og utplasseringslever som trenger oppfølging og jeg vet hvordan skolesystemet fungerer.

Det er skoleeier (vanligvis fylkeskommunen) som har mulighet til å søke på dette stipendet. Interesserte fagarbeidere må ta kontakt med sin fylkeskommune i god tid. Fylkeskommunenes frist for å søke er 15. mars.

- Jeg kan bli en av de første som får stipendet uten å ha jobbet skoleverket tidligere, sier julie Sæther Larsen.

Les også: Trønder tok gull i yrkes-VM

90 forskjellige yrker

YFL-studiet legger stor vekt på å gi studentene den kompetansen de trenger, også for det første året i videregående, Vg1.

- På teknikk og industriell produksjon kan elevene som tar Vg1, ende opp i mer enn 90 forskjellige yrker. Noen elever har alt valgt framtidig yrke, andre ikke. Da er det krevende å legge opp en relevant og meningsfull opplæring for alle. Derfor satser vi sterkt på yrkes- og bransjekunnskap samtidig som vi gir studentene trening i å samarbeide tett med bedrifter. Treårig yrkesfaglærerutdanning er den mest praktiske lærerutdanningen vi har, sier rådgiver Jarle Landro ved NTNU.

1000 ikke godkjent

Minst 1000 yrkesfaglærere jobber i videregående skole uten godkjent lærerutdanning. Det viser undersøkelser i forbindelse med prosjektet «Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning», som ble avsluttet i 2014 og som ble finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Her kartla man status og behov for yrkesfaglærerutdanning, og foreslo prioriterte tiltak for denne utdanningen. Rapporten slår fast at det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst rekrutteringsutfordringer nå og størst rekrutteringsbehov framover.

«Paradoksalt nok er det i disse fagområdene vanskeligst å tiltrekke seg kvalifiserte søkere – både til lærerutdanning og til stillinger i videregående skole. Mange yrkesfaglærere starter sin lærerkarriere uten godkjent lærerutdanning, og må ta lærerutdanning ved siden av jobb. Om lag halvparten av disse er allerede i gang med kvalifiserende utdanning. Yrkesfaglærere ved restaurant- og matfag, design og håndverk og helse- og oppvekstfag skiller seg ut med få ikke-kvalifiserte lærere. Ved sju av ni utdanningsprogram er halvparten av yrkesfaglærerne over 50 år. Rekrutteringsbehovet som avdekkes vil derfor ikke avta med det første», slår rapporten fast.

foto
Julie Sæther Larsen kan bli den første som mottar 200 000 kroner i stipend for å ta treårig yrkesfaglærerutdanning uten å ha vært i skoleverket tidligere. - Jeg håper flere jenter kan bli bilmekanikere, sier hun. Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen