foto

Det finnes allerede to trønderske ordførere fra lokale lister – i Agdenes og i Orkdal. Og nå har Melhus altså fått sin aller første bygdeliste, med ambisjoner om å ta over ordførerkjedet på første forsøk.

- Det er mange som ikke passer inn i partipolitikken, sier Sigmund Gråbak, tidligere Høyre-politiker gjennom 20 år og sittende varaordfører - og nå også ordførerkandidat for Melhuslista.

- Det ville vært helt unaturlig for meg å være med i et tradisjonelt, rikspolitisk parti, sier musiker og artist Tore Johansen, som tidligere har stemt SV og Arbeiderpartiet - og nå står som andrekandidat etter Gråbak.

Les kommentaren: En vraket varaordfører og en folkekjær sanger kan avgjøre

Demokratisk problem?

En del mener bygdelister representerer et demokratisk problem fordi de ofte mangler det ideologiske rammeverket som de etablerte politiske partiene har. Dermed vet velgerne kanskje ikke helt hva de står for.

- Bygdelista er blitt sett på som en underdog. Man får assosiasjoner til bygdekrangel og bygdeoriginaler, sier Mona Strand, forsker på lokalpolitikk ved Høgskolen i Hedmark.

Men ryktet er kanskje ufortjent dårlig:

- Noen «protestlister» målbærer helt interne, lokale krangler, men andre er bredere. Da blir det ikke bare «nordbygda» mot «sørbygda», men fullgode alternativ til etablerte partier, sier Strand.

Avfeier kritikken

Bygdelister kritiseres også for å være fragmenterte. Melhuslistas toppkandidater er en Høyre-senior og en musiker som «identifiserer seg med venstresida».

- Vi avspeiler hele kommunen. Vi har folk med sympatier hos alle parti, kanskje bortsett fra Rødt og Frp. Halvparten er kvinner og den yngste er 18 år, sier Gråbak.

- Det er bare en styrke at vi er så uenige. Vi er enige om partiprogrammet, og så er det lov å være uenige om andre ting, legger Johansen til.

Les også: Tore Johansen starter bygdeliste

Ikke overbegeistret

Ordfører Jorid Jagtøyen (Sp) sitter vegg i vegg med Gråbak på rådhuset i Melhus.

- Jeg synes egentlig ikke noe om bygdelister. De oppstår ofte på grunn av en sak og har ikke et bredt grunnlag eller ideologi som politiske partier har med partiapparat. Men valgprogrammet til Melhuslista er bredt, sier Jagtøyen.

I år prøver også Miljøpartiet de Grønne og De Kristne seg i Melhus.

- Sammen med Melhuslista kan det kanskje bidra til å få opp valgdeltakelsen, som var på 60 prosent for fire år siden. Det ville vært veldig bra, sier Sp-ordføreren.

Suksess i Orkdal

Orkdalsordfører Gunnar Hoff Lysholm startet opp i Frp, før Orkdalslista ble etablert i 1995. Siden 1999 har han styrt kommunen.

- Man må ha en klar idé om hvorfor lista behøves. Vi ville få bredere tilslutning fra folk flest og næringsliv. Da jeg satt for Frp, erfarte jeg at mange ville inn i lokalpolitikken, men kviet seg for å ha et partipolitisk stempel på seg. Vi ville også stille våre politikere friere. Mange blir bundet på hva man skal stemme, men vi har en åpen policy så langt det lar seg gjøre, sier Hoff Lysholm.

Nytt ved forrige valg var en ny bygdeliste i Orkdal: Småbylista Orkdal. De har i dag to representanter i kommunestyret, mens Orkdalslista har ni.

Alle lokale lister i Trøndelag:

  • Meråker tverrpolitiske bygdeliste

  • Samarbeidslista i Røyrvik

  • Optimum (bygdeliste i Namsskogan fra 1999, nå borgerlig fellesliste)

  • Bygdalista for Høylandet

  • Grønt Forum (Fosnes)

  • Tverrpolitisk liste (Agdenes)

  • Felleslista for bygdeutvikling (Agdenes)

  • Bygdelista i Bjugn

  • Hemnelista

  • Fokus Malvik

  • Bergmannslista (Meldal)

  • Melhuslista (Melhus)

  • Bygdelista for Midtre Gauldal

  • Småbylista Orkdal

  • Orkdalslista

  • Seter Kretsliste (Osen)

  • Alternativet (Rissa)

  • Buviklista (Skaun)

foto
Gode venner: Ordførerkandidat Sigmund Gråbak (t.v.) er varaordfører i Melhus og samarbeider tett med ordfører Jorid Jagtøyen (Sp). Etter valget håper han og Tore Johansen at deres Melhuslista blir sentrale i kommunestyret. Foto: jens petter søraa