- Jeg synes det burde vært 50 – 50 med gutter og jenter, sier Line Sofie Balstad (19 år), etter en runde med armhevinger for fotografen.
- Det er bare en fordom at gutter er så mye bedre egnet til Forsvaret enn jenter, slår hun fast.
Balstad skal møte på Madla i april, for et år i Luftforsvaret. Det er det eneste hun vet om hva som venter.
Hun er en av mange jenter i den første puljen av unge som omfattes av allmenn verneplikt, vedtatt av Stortinget i 2014. Forsvaret skal fra nå av plukke rekrutter blant dem som er best egnet og samtidig mest motivert, helt uavhengig av kjønn.
LES OSGSÅ: Nå deler menn og kvinner rom
Kjønnsbalanse ikke et mål
I sommer er kvinneandelen på innkalte til førstegangstjeneste 33,1 prosent for årskullet som omfattes av lovendringa, de som er født i 1997. Blant alle innkalte til førstegangstjeneste i sommer er kvinneandelen 26,5 prosent.
- Betydelig flere gutter enn jenter. Er det jenter som ikke vil, eller er det Forsvaret som ikke vil ha dem?
- Jeg vil påstå at det ikke skal stå på Forsvaret. Samtidig er det sånn at det er det visse fysiske krav som må oppfylles, som er lettere å oppnå for guttene enn for jentene. Det bunner i hvordan kjønnene er skapt, sier Petter Lysholm, oberstløytnant og seksjonssjef i Rekrutterings & seleksjonsseksjonen i Forsvaret.
- Flere jenter enn gutter faller også fra i helsesjekken, noe vi jobber med å analysere årsakene til, sier han.
Før måtte man har en god unnskylding om man ikke ville i førstegangstjenesten. Nå er det konkurranse om plassene, og kun de motiverte tas inn. Lysholm tror tradisjoner spiller inn på motivasjonen, og at det vil ta «en del år» før førstegangstjeneste sitter i ryggmargen på jentene – og ikke minst til foreldrene deres.
- Det må arbeides inn i samfunnet vårt. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke vil få en 50 – 50 fordeling. Det er heller ikke noe mål for oss, sier han.
LES KOMMENTAR: Foreslår kortere verneplikt - mest for kvinner?
Vil være tøffere
De tre vordende soldatene Adresseavisen møter i Bymarka i Trondheim gleder seg til det de ser på som et spennende år, men tror de kan få litt motbør som følge av kjønnet sitt. De er ikke redde for at de selv skal sinke troppen, men mistenker at noen kan ha nedlatende holdninger til kvinnelige soldater.
- Det er tøft å skulle gå mot normen. Det blir nok litt vanskeligere for oss, sier Tuva Nessmo Jørum (19 år).
- Vi vil jo være like tøffe og sterke som guttene. Det er ikke alltid det er mulig, men noen ganger er vi jo tøffere også. Da er det ekstra gøy, sier Balstad.
- Samtidig er det jo en del jenter der allerede, så den kneika er kanskje blitt lavere, sier Maren Grønnslett (18 år).
- Sju av ti av dem som er kalt inn til førstegangstjeneste i sommer er gutter. Hva tenker dere om det?
- Hæ, det blir mange gutter. Vi blir fortsatt i mindretall, jo. Men om vi liker det, skal i alle fall anbefale det til jentene vi kjenner etterpå, sier Nessmo Jørum.
Slår alarm om sex-språk i Forsvaret
- Dårlig idé med full kjønnsbalanse
Ulla-Britt Lilleaas, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, har forsket på maskulinitetskultur i Forsvaret. Hun mener en målsetting om full kjønnsbalanse i Forsvaret ville vært en dårlig idé.
- Fordi det vil kreve så store endringer av de fysiske kravene, at det vil slå tilbake på jentene, sier hun.
- Hvis jentene ikke klarer å følge guttene under de fysiske øvelsene, blir det en måte å for guttene å hetse jentene på. Spørsmål om hvorfor man skal ha jenter i førstegangstjeneste kan begynne å svirre, sier hun.
I sine studier har hun funnet at det typisk er yngre menn som er kritiske til at kvinner skal inn i Forsvaret.
- Mens eldre menn gjerne har positive erfaringer med kvinnelige kolleger i Forsvaret, er de yngre lei av skoleflinke jenter, ifølge forskeren.
- Guttene kommer gjerne rett fra videregående, hvor flere har vært omgitt av jenter som gjør det bedre enn dem på skolen. Så militæret ser de på som et sted hvor de endelig skal få være best og bestemme.
Lilleaas mener dårlige forberedelser er en stor utfordring for jenter som skal inn i Forsvaret.
- Guttene hører militærhistorier fra fedre, onkler eller brødre og vet at de selv skal inn. Dette er en mental forberedelsesprosess som jenter ikke har vært igjennom, sier hun.
- Øker legitimiteten til verneplikten
Forsvaret har jobba med å få kvinner inn i Forsvaret i en fem-seks år, ifølge oberstløytnant Lysholm. Et arbeid som har gitt resultater. For eksempel har kvinneandelen blant innkalte til førstegangstjeneste økt fra 11,7 prosent i 2011 til 20,6 prosent i fjor. Men i presentasjonen av Forsvarets ledelse i fjorårets årsrapport, er det bilde av 26 menn - og kun én kvinne.
- Nå får vi god hjelp av beslutningene om allmenn verneplikt. Vi må først fylle opp på bunnen, men det vil ta tid før den gjengen som kommer inn nå eventuelt blir ansatt og går opp i lederstillinger, sier han.
For Lysholm representerer allmenn verneplikt en mulighet for Forsvaret til å «utvikle kompetansebedriften på en bedre måte», de får dobbelt så mange å velge mellom. Han tror også at legitimiteten til verneplikten vil bedres, fordi det oppfattes som mer rettferdig at alle har samme plikt.
- Må endre kulturen
Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis ved NTNU, sier det trenges en vesentlig kulturendring i Forsvaret for at den totale andelen kvinner skal fortsette å øke. Hun mener andre egenskaper enn fysisk styrke bør ha en større verdi for Forsvaret, som for eksempel IT-kunnskaper eller evne til å sette seg inn i andre kulturer i fredsbevarende operasjoner.
- Faktum er at fysisk styrke fortsatt har en sterk posisjon i ideen om Forsvaret, og det bidrar til å opprettholde den maskuline karakteren i organisasjonen har.
- Så hvis man ønsker mer likestilling må man stille seg spørsmålet om hvor stor vekt man skal tillegge fysisk styrke som en del av den generelle kompetansen, sier hun.
Per-Thomas Bø, prosjektleder for allmenn verneplikt i Forsvaret, sier til Adresseavisen at Forsvaret i større grad enn tidligere vil rendyrke de fysiske kravene som stilles, i forhold til hvilke arbeidsoppgaver soldaten får.
- Vi kommer til å skille mer mellom mykere og skarpere roller. Noen ganger må vi ha Bill Gates og noen ganger må vi ha James Bond, helt uavhengig av kjønn, sier han.