Rus var en medvirkende årsak i 16 av 102 dødsulykker i Trøndelag i tidsrommet 2010–2014. Det viser tall Statens vegvesen har utarbeidet for Adresseavisen.

Men det reelle omfanget av ulykker som er forårsaket av rus kan være mye større. Det tas ikke utvidet blodprøve eller rettsmedisinsk obduksjon på alle omkomne sjåfører i trafikkulykker.

– Vi ser at politiet har blitt flinkere med årene til å gjennomføre ruskontroller av personer som er involvert i dødsulykker. Vi er avhengig av at de gjør jobben for at vi skal få flest mulig opplysninger om ruskjøring, og dermed kan forebygge enda bedre mot ruskjøring. Det bør være automatikk i at man blir testet for rus dersom man er involvert i en trafikkulykke, sier seniorrådgiver Ragnar Masdal i Statens vegvesen.

Mangler kunnskap

Seniorforsker Gunnar D. Jenssen ved Sintef har forsket på ruskjøring i mange år.

– Fremdeles er det slik at alkohol er det dominerende rusmidlet, men det er også mange andre stoffer som har innvirkning på kjøreadferden. Jeg mener at det fremdeles er om lag 200 ulike rusmidler hvor det er manglende kunnskap om hvordan de påvirker kjøringen, sier han.

Blant annet har salget av sovemidler økt voldsomt, uten at man har forsket noe særlig på hva slags effekt det gir sjåføren som tar disse medisinene.

SE KART: Sjekk hvor mange ruskjørere som ble tatt i din kommune

Vil ha mer forskningsmidler

I 2009 fikk Sintef i samarbeid med eksperter på klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital og NTNU lov til å gjennomføre et prosjekt hvor menn mellom 25 og 35 år fikk ruskjøre på Lånkebanen. Forsøkspersonene fikk alkohol og forskerne kunne se på hvordan økende promille påvirket kjøreferdighetene.

– Det gjenstår å gjøre noen undersøkelser med sovemidler og angstdempende og smertestillende legemidler, men det trengs tilleggsfinansiering for å bli ferdig med dette forskningsprosjektet. Det vil kaste lys over effekten av rusmidler som går igjen i dødsulykker, sier han.

– Er det nok forskning på ruskjøring?

– Nei, det er fortsatt et viktig forskningsområde. Vi trenger å avdekke hvilke effekter medikamenter har på kjøreadferden slik at man får klare rettslige grenseverdier for disse stoffene, sier han.

SE VIDEO: Så mange ruskjører over Kroppanbrua

Alkolås vil ha effekt

Han mener det er et politisk spørsmål hvilke virkemidler man skal ta i bruk overfor sjåfører.

– Det finnes virkemidler som vi vet vil ha effekt. Flere yrkessjåfører bruker alkolås, og aksepten har blitt større, sier Jenssen.

Politiets aktivitet vil også ha mye å si for oppdagelsesrisikoen.

– Jeg er stoppet to ganger for rustesting i løpet av de 30 årene jeg har hatt bil. Økt kontrollvirksomhet vil være avskrekkende, sier han.

Bedre statistikk i naboland

Det jobbes også med sensorløsninger i bilen som registrerer alkohol og andre rusmidler.

– Bilen vil ikke stanse, men da får alle som sitter i bilen vite at sjåføren kan være påvirket, sier han.

Dybdeanalysene til Statens vegvesen gir fortsatt ikke det fulle og hele bildet av årsakene bak en dødsulykke. Det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring som fører til dødsulykker kan være høyere fordi det ikke tas blodprøve av innblandede førere eller utføres obduksjon på alle omkomne førere.

– I over 40 prosent av alle dødsulykkene blir det ikke undersøkt for rusmidler. Til sammenligning blir det tatt blodprøve fra over 95 prosent av alle omkomne bilførere i Sverige og Finland, sier seniorforsker Hallvard Gjerde ved Folkehelseinstituttet.

SE VIDEO: Se hvor høy promillen ble etter å ha spist konjakkuler

Politi må betale obduksjon

Dersom politiet ikke begjærer obduksjon eller tar blodprøve fra førere som har vært involvert i dødsulykker, og heller ikke familie eller andre forteller at føreren var ruset, blir ikke ruspåvirkning registrert som en faktor i statistikken til vegvesenet.

– Når lokalt politi selv må bære kostnadene ved obduksjon er det forståelig at de ikke prioriterer det, sier han.

I 2013 skrev Statens vegvesen at det var 16 prosent av dødsulykkene på landsbasis som hadde rus som medvirkende årsak. Gjerde tror antallet er en del høyere, sannsynligvis nærmere 30 prosent når man ser på den siste tiårsperioden.

- Trenger å vite mest mulig

Generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i Motorførernes avholdsforbund (MA) krever en lovhjemmel for rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte.

– Vi trenger å vite mest mulig om alle årsaker til ulykker i trafikken. Det settes inn store ressurser ved en dødsulykke, men vi mangler den siste lille biten med informasjon som en obduksjon kan gi. Man får bedre statistikk, pårørende vil få et endelig svar og man kan forhindre nye ulykker.

Overlege på rettsmedisinsk avdeling hos Folkehelseinstituttet, Arne Stray-Pedersen støtter MA og mener en obduksjon av folk som dør i trafikken kan gi svar som ikke en åstedsgranskning kan gi.

– Vi har oppdaget ting under en obduksjon som har gitt et annet bilde av ulykken. Jeg tror det betyr mye for pårørende å få vite at det var et illebefinnende, og ikke et selvmord for eksempel, sier han.

Dødsulykke i Levanger: Daniel Lyngstad (2) døde av skadene han pådro seg i en ulykke i Levanger i 2011 hvor han var passasjer. Foto: LEIF ARNE HOLME
Dødsulykke i Røros: Camilla Klinge (37) omkom i en trafikkulykke i Røros i 2014. Hun var passasjer i bilen. Foto: GEIR TØNSET
Vil ha mer midler: Seniorforsker Gunnar D. Jenssen ved Sintef mener det er store hull i kunnskapen om hvordan medikamenter påvirker kjøringen til sjåførene. Foto: VEGARD EGGEN, Adresseavisen
Mangelfull statistikk: Seniorforsker Hallvard Gjerde ved Folkehelseinstituttet mener dødsulykke-statistikken i våre naboland er bedre fordi det utføres flere obduksjoner av omkomne sjåfører i disse landene. Foto: FOLKEHELSEINSTITUTTET
Faksimile fra Adresseavisen 7. mai.
Faksimile fra Adresseavisen 29. april.
Faksimile fra Adresseavisen 22. april.