– Det er en ulykke for NTNU og Norge hvis vi skal praktisere langt strengere regler enn andre land, sier professor Torgeir Moan.

Høsten 2013 kom Mahdi Ghane til det marine forskningsmiljøet i Trondheim. Han skulle ta doktorgrad på offshore vindturbiner. Ghane fikk midlertidig opphold og søkte om en treårig oppholdstillatelse.

I mars 2014, åtte måneder etter at han hadde søkt, kom avslaget. Utlendingsdirektoratet mente han jobbet med sensitiv teknologi, og at forskningen ville bidra til å utvikle hjemlandets militære kapasitet.

Kunne ikke motta lønn

Ghane anket, men kunne ikke motta lønn eller fortsette forskningen mens han ventet på svar. Han dro hjem til Iran og begynte å vurdere andre muligheter. Fra før hadde han tilbud fra et amerikansk universitetet, og han hadde også fått visum til USA. Samtidig hadde han tilbud fra et universitet i Australia.

1. juli kom avgjørelsen fra UDI. De hadde snudd og innvilget iraneren oppholdstillatelse. Men da hadde Ghane allerede akseptert et stipend og fått fem års visum i Australia. Han er nå i gang med sine studier der.

– Jeg er redd jungeltelegrafen går blant iranske teknologistudenter om å unngå å søke Norge på grunn av den restriktive visumpolitikken. Det er synd. Vi har hatt mange veldig dyktige studenter fra Iran. Svært mange velger å bli i landet for å jobbe i næringslivet etter endt doktorgrad, sier Moan.

Ok fra USA og Australia

Han mener det er paradoksalt at USA driver aktiv rekruttering for å få tak i de dyktigste fra Iran.

– Man skulle tro at amerikanerne var mer restriktive enn oss, men Ghane fikk visum til USA på tre uker, og på to måneder til Australia. I Norge tok det åtte måneder før han overraskende fikk avslag, og ytterligere 3-4 måneder før anken var ferdigbehandlet.

Da oppholdstillatelsen til slutt gikk i orden, forsøkte Moan å overtale stipendiaten til å komme tilbake.

– Jeg tror frustrasjonen over lang ventetid og det første avslaget var så stor at han droppet Norge. Han følte seg ikke velkommen, sier Torgeir Moan.

Professoren forstår ikke hvorfor iraneren fikk avslag i første omgang.

– Resultatene av det vi jobber med blir publisert internasjonalt. Det er åpent for alle og enhver. Vi har et prosjekt på vindkraft til havs for Statoil. Nå må andre gjøre jobben Ghane skulle gjort. I utgangspunktet kan all teknologisk kunnskap være nyttig i militær sammenheng, men dette hadde ingen relevans til våpen.

Moan sier at han og kollegene respekterer FNs sanksjoner mot Iran og ikke er naive.

– Vi ønsker ikke å bidra til våpenutvikling eller Irans atomprogram. Men vi må vurdere hva som er relevante tiltak. Det vil slå tilbake på oss hvis vi er slipphendte, sier Torgeir Moan.