- Jeg ønsker ikke å sette politikerne sjakk matt, men min oppgave er å skape balanse i regnskapet. I dette tilfellet hadde politikerne god tid på seg til å vurdere om de skulle stryke eiendomsskatten fra 2016-budsjettet og finne inndekning på annen måte. Det gjorde de ikke, sier Endre Skjervø.

Politisk avmakt

I en undersøkelse fra Nord universitet, hvor samtlige kommunestyrerepresentanter i Nord-Trøndelag ble spurt om forholdet mellom politikk og administrasjon, kom det frem at:

Nær 40 prosent mener politikerne har delegert for mye til rådmannen.

Over 40 prosent av lokalpolitikerne mener at administrasjonen arbeider aktivt for å få gjennom saker på tvers av kommunestyret sitt syn.

45 prosent mener det forekommer at administrasjonen bestemmer seg på forhånd.

- Våre funn sier noe om hvordan politikerne oppfatter virkeligheten, sier høyskolelektor i statsvitenskap, Espen Ingvar Leirset.

- Det er viktig å vite hvordan lokaldemokratiet fungerer og hvem som sitter med makta. Våre funn viser at ikke alt er bra med vårt system, legger han til.

Kritisk mistillit

Mange ble overrasket da den tidligere Frp-profilen Endre Skjervø i 2014 ble ansatt som rådmann i Namsskogan kommune styrt av Ap og SV. Tirsdag foreleste han for studentene ved Kommunal økonomi og ledelse om hvordan det var å gå fra politikk til administrasjon. Han kom til en kommune hvor det var kritisk mistillit mellom politikerne og administrasjon.

- Når administrasjonen fremmet forslag var det ingen i kommunestyret som trodde noe på det. På motsatt side brukte ansatte masse tid på å snakke stygt om politikerne sine. Det var ikke en person i Namsskogan som forholdt seg til budsjettet.

Skjervø satte umiddelbart i gang med å omstille kommunen. Han startet på toppen og slanket administrasjonen.

- For å snu underskudd til overskudd måtte vi gjøre noe med organisasjonen og gjennomføre en rekke tiltak som gjorde vondt for mange der og da. I dag er rundt 30 personer helt eller delvis borte.

Kraftkommunen Namsskogan var i krise, men snuoperasjonen førte til et overskudd på 4,7 millioner kroner i 2014 og kommunen ble en av de beste i Nord-Trøndelag.

Underveis i prosessen gikk også sykefraværet i kommunen ned.

- Det er mulig med økonomisk omstilling uten at organisasjonen går i vranglås, mener Skjervø, som fikk skamros i Kommunal Rapport.

Forstår politikerne

Skjervø forstår at politikere føler avmakt.

- Det er lett å se at kommunestyremedlemmer, som ikke er med i formannskapet, i liten grad får mulighet til på påvirke politikken. Det mener jeg er en svakhet. Jeg var i samme situasjon selv. Da jeg var Frp-politiker i Steinkjer ble det meste avgjort på forhånd. Derfor skjønner jeg at det politiske mindretallet kan føle at de står på utsiden. Det skaper A og B-lag med en politisk elite på toppen som bestemmer alt.

Skjervø medgir at han har stor makt og at mye er delegert til rådmannen.

- Når jeg laget budsjettet for 2016 la jeg inn ting som ikke nødvendigvis sammenfalt med det politikerne ønske. Men jeg registrerer også at kommunestyret i Namsskogan stort sett støtter forslagene til rådmannen. Det tyder vel på at man treffer veldig bra.

Som rådmann vil ikke Skjervø ri partipolitiske prinsipper.

- Det la jeg fra meg den dagen jeg sa ja til å ha en slik stilling. Jeg har mitt syn på hvordan ting må styres, men jeg tror ikke du finner partipolitikk i jobben jeg gjør.

- Men hvorfor la du inn eiendomsskatt i budsjettet når politikerne i utgangspunktet hadde sagt nei?

- Fordi jeg ut fra mitt ståsted ikke så mulighet til å drifte kommunen i balanse uten å innføre eiendomsskatt. På samme måte som jeg i fjor ut fra en faglig tilnærming foreslo å legge ned en skole og en barnehage for å kunne gi et godt tilbud til alle i kommunen. Det sa politikerne imidlertid nei til. Det må jeg respektere, sier rådmann Endre Skjervø.