Kreftforeningen mener pakkeforløpet vil gjøre pasienter bedre utrustet til å påvirke behandlingen.

Nye utrednings- og behandlingsforløp, såkalte pakkeforløp, for kreft ble innført fra nyttår. Pakkeforløpene for kreft innføres først for de fire vanligste kreftformene: lungekreft, brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende, ifølge Helsedirektoratet.

– Pasientene skal vite hva de kan forvente og hvor lang tid utredning og behandling skal ta, sier prosjektdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

Ventetiden skal gå ned

Det blir nå beskrevet hvor lang tid de ulike fasene i utredningen og behandlingen bør ta. Pakkeforløpene omfatter utredning, starten på behandlingen og oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha en forløpskoordinator, som pasienter, pårørende og fastleger kan kontakte. Dette skal sikre en sammenhengende behandling.

– Det vil ta tid før sykehusene har logistikken og organiseringen helt på plass. Pakkeforløpene kan føre til utfordringer for enkelte sykehus, men dette vil variere fra sykehus til sykehus og mellom de ulike krefttypene, sier Hafstad.

I løpet av året innføres til sammen 28 pakkeforløp for de ulike krefttypene. Målet er at ventetiden for kreftpasienter skal gå ned.

– Lederne ved sykehusene må være oppmerksomme på hvordan innføringen av pakkeforløpene går. Vi skal følge med på hvordan det går med ventetidene, sier Hafstad.

–En bruksanvisning

Generalsekretær Anne Lise Ryel tror pakkeforløpene vil gjøre en forskjell for behandlingen av kreftpasienter.

– Det vil være en bruksanvisning for behandlingen. Det gir pasientene en annen forutsigbarhet, pasientene vil skjønne mer av forløpet og det gir en trygghet, sier Ryel.

Ryel mener pakkeforløpet vil gi pasientene en helhetlig behandling.

– Det tvinger sykehusene til å tenke på hele pasienten. Pasienten skal gjennom et helt system, ikke bare bit for bit. Det vil også gjøre at man kan oppdage flaskehalser, sier hun.

Pakkeforløpene gir pasientene bedre informasjon om hva de kan forvente av den behandlingen. Det kan gi pasientene innblikk i hva de kan forvente av kreftbehandlingen fremover.

– Pasientene blir i stand til å påvirke behandlingsforløpet hvis noe ikke stemmer. Det blir mindre usikkerhet rundt hva man kan forvente, sier generalsekretæren.

Generalsekretæren mener at IKT-systemene vil være den største utfordringen for å få behandlingsforløpet til å fungere godt.

– Det vil være en utfordring hvordan man får en god flyt på informasjonen mellom alle leddene i behandlingen. Man må ha et system som snakker sammen, sier Ryel.

Skal følge pasienten

Viseadministrerende direktør Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital mener helseforetaket er godt forberedt og har allerede innført standardiserte behandlingsforløp.

– Det gjør at vi kan legge en bedre plan for hvordan pasientene blir tatt imot. En utfordring kan være enkelte detaljer i pasientflyten, men jeg tror dette blir bra, sier Kaasa.

St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge IT har utviklet et dataprogram som skal følge med pasientene i behandlingsforløpet.

– Det gjør at vi kan identifisere flaskehalser og følge enkeltpasienter, sier Kaasa.