- Selvskading er utbredt, og et stadig vanligere uttrykk for at ungdom mister evnen til å ha omsorg for seg selv. Det er et tidstypisk uttrykk for at mange unge sliter med indre uro, sier psykolog A. Savita Dalsbø.Hun var en av mange fagpersoner som holdt foredrag da drøyt hundre skoleansatte fra Sør-Trøndelag var samlet til fagdag om psykisk helse på Byåsen videregående skole.
Fire foreldretyper
Årsaken til at ungdom begynner å skade seg selv, er ifølge Dalsbø en følelse av meningsløshet, at det stilles høye krav til dem samt uoversiktlighet i livene deres.- Det er ingen sykdom eller diagnose, men en handlingsstrategi som tas i bruk for å håndtere vanskelige situasjoner og følelser.Dalsbø legger vekt på foreldrenes rolle, og betydningen av at de gir barna grunnleggende aksept for den de er. Etter hvordan foreldre møter barnas følelser, deler hun dem inn i fire typer: Avvisende, misbilligende, de med full toleranse og de som opptrer som «følelseinstruktører».- Når barnet viser sinne kan utbruddet brukes til å forstå barnet bedre. De må lære å sette ord også på negative følelser. Ikke nekt barnet å være sint, men spør hvorfor det er sint, oppfordrer hun.Selvskading forekommer oftest blant jenter mellom 14 og 17 år. En undersøkelse foretatt blant 15-16-åringer i Hedmark og Oppland i 2003 viste at nær elleve prosent av elevene fortalte om handlinger forskerne klassifiserte som villet egenskade. Tre av fire var jenter.Ifølge Dalsbø er det to typer selvskadere. De som risper seg opp på armene fordi de synes det er tøft, som del av en slags jackass-kultur. De gjør det som en følge av at skillet mellom voksen og ungdom er i ferd med å viske seg ut. Selvskadingen blir noe spesifikt for dem, som skiller dem fra foreldrene, som en subkultur.- Langt større grunn til bekymring gir de som tyr til selvskading som en måte å regulere følelser på. Denne siste typen ser det ut til å bli flere av, sier Dalsbø.
Hvordan møte eleven?
Blant de frammøte var det åpenbart stort behov for informasjon om hvordan de best skal takle at elever skader seg.- Hva gjør du når en jente kommer pjusk inn til timen med tydelige bandasjer oppover armene? Begynner matematikkundervisningen, spurte Dalsbø, og fortalte den fiktive historien om «Elin», bygget på erfaringer hun har fra sitt arbeid med ungdom som skader seg.Elin tror hun må straffe seg selv, at hun er litt ond og fortjener straffen. Uansett tror hun ikke noen bryr seg om hva hun gjør, og for henne gjør det litt godt hver gang hun kutter seg. Dalsbø oppfordret lærerne til å involvere seg, bruke egne tanker og følelser til å sette seg inn i elevens situasjon, selv om det kan være vondt og skremmende.- Selv om vi ikke klarer å forstå hvorfor de kutter seg opp, er vi nødt til å forsøke. Vi må akseptere og anerkjenne ungdommens opplevelse av hva som er sant for dem, og være åpne og tilgjengelig for dem når de kommer.Det verste man kan foreta seg, er ifølge psykologen å bli for handlekraftig, fordi man blir redd. - Ikke sett i gang et stort apparat umiddelbart. Fortell at du ønsker å snakke med noen andre om dette, men gjør det klart at du ikke vil varsle foreldrene uten først å si fra til eleven. Man trer inn i et skjørt rom, og det er lett å miste kontakten, sier hun.Etter tre måneders terapi sluttet Elin med selvskadingen. «Det hjalp at jeg ikke fikk straff for det jeg gjorde, men skryt når jeg ikke gjorde det. Jeg måtte ha hjelp til å godta meg selv som den jeg er», forklarte hun.
