Forskerne mener det er omkring 12 000 ulver på det europeiske fastlandet.
– Det er en myte at ulven trenger store og sammenhengende områder med villmark for å overleve. Den klarer seg godt nær områder med mye folk, sier seniorforsker John Linnell i Norsk institutt for naturforsk-ning (Nina).
Det er betydelige bestander i Hellas, Spania og Portugal. I Tyskland er det registrert omkring 30 ulveflokker. Det er også observert ulv i Danmark. Dyrene har kommet inn fra Tyskland.
I Skandinavia er det en bestand på omkring 400 ulver. Cirka 30 av disse er helnorske.
Tilpasningsdyktige
– De europeiske ulvene lever i ti forskjellige områder, og det har vært en rask vekst i bestandene, sier Linnell.
I de europeiske ulveområdene bor i gjennomsnitt 37 personer per kvadratkilometer.
– Ulvene er tilpasningsdyktige. Den økte utbredelsen inn i folkerike områder viser det. Ingen av de andre store rovdyrene har en slik tilpasningsevne, sier Linnell.
Mer bjørn og gaupe
Forskere fra 26 land har sammenstilt sine data fra bestandsovervåkningen av de store rovdyrene i Europa. Ulv, bjørn, gaupe og jerv er på vei tilbake etter å ha vært på historisk lave nivåer tidlig og på midten av 1900-tallet. Jerven har sine leveområder i nordisk villmark.
Resultatene ble nylig offentliggjort i det amerikanske forskningstidsskriftet Science.
Forskernes oppsummering viser at det foruten ulv er om-kring 17 000 brunbjørner, 9000 gauper og 1250 jerver på det europeiske fastlandsarealet. På en tredjedel av arealet lever en eller flere rovdyrarter. Russland, Ukraina og Hviterussland er ikke med i oversikten.
– Rovdyrene ser ut til å klare seg godt selv om leveområdene er preget av menneskelig aktivitet og er oppstykket av veier, jernbane og andre inngrep, sier Linnell.
Ifølge de ferskeste bestands-tallene, er det registrert godt og vel 300 gauper i Norge. Det er minst 150 bjørner, og 52 jervekull.
Utsettinger
– Flere europeiske rovdyrbestander er etablert på nytt gjennom utsettinger. Ulven har derimot vandret inn i vest-Europa på egne bein fra østlige områder, der arten historisk klarte seg bedre enn i vest, sier Linnell.
Bak rovdyrenes raske vekst, ligger sammensatte årsaker.
– Miljøbevegelsen som vokste frem i 1970-årene bidro til at det ble innført nasjonale lover og internasjonale avtaler som beskytter rovdyrene, sier Linnell.
Bred støtte
I Europa har det vært bred oppslutning i befolkningen om å bevare rovdyrene.
– Samtidig har naturforvaltningen blitt mer bærekraftig og skogen har kommet tilbake over store områder. Dette har skapt bedre forhold for hjortevilt, som er en viktig matressurs for rovdyrene, sier Linnell.
Veksten i rovdyrbestandene har også skapt konflikter i flere land.
– I Frankrike er det en tilspisset konflikt mellom myndigheter og sauebønder som frykter store tap på grunn av brunbjørn. Med økende rovdyrbestander nær tettsteder og byer, kan det også oppstå situa-sjoner der mennesker føler seg truet, sier Linnell.
