Til våren blir Bymarka en attraksjon rikere. Du får møte en bevaringsverdig sauerase som har en helt spesiell jobb å gjøre.
Trondheim kommune har gjort de første forberedelsene til prosjekt «bevaring av kulturlandskap». Stolper for elektrisk gjerde er slått ned i den frosne jorda i utkanten av jordet på Lavollen. Her skal et tyvetalls sauer inngjerdes.
Sauene det er snakk om befinner seg i et fjøs hos Bente Wiig på Nedre Jervan ved Jonsvatnet. Her steller hun godt med åtte søyer av den sjeldne rasen. De bærer navn som Gullhår, Lilje, Blåne og Ulla.
Tror på prosjektet
De har allerede hatt besøk av en vær, og til våren kan det hende det blir 20 sauer og små lam som sendes til beiteprosjektet i marka på den andre siden av byen.
Bente Wiig synes det er morsomt å være med på dette prosjektet.
– Jeg har stor tro på det. Disse sauene er svært tillitsfulle, og i motsetning til andre saueraser flykter de ikke når de møter folk. De oppsøker gjerne mennesker – det vil markatravere merke når de møter dem i turterrenget, forteller Wiig.
Karakteristiske trekk
Grå trøndersau er definert som en nasjonalt bevaringsverdig rase.
I sauebingen til Bente Wiig har individene de karakteristiske trekkene for rasen: Svart på buken, bein og hode, stålgrå ull på ryggen og sidene. Dessuten skal dyrene ha en hvit flekk, «dråpe», under hvert øye. Fin, fibret ull er også ett av målene for rasen i dag.
21 prioriterte områder
– Jeg håper de blir et populært innslag i Bymarka, smiler Bente Wiig.
Det håper også skogforvalter Espen Skovhus Bråthen ved miljøenheten i Trondheim kommune. Han er med i en gruppe som jobber med en langsiktig skjøtselsplan for kommunens eiendommer i utmarka.
– Hovedutfordringen er gjengroing. Vi har avgrenset cirka 2000 dekar kulturlandskapsareal fordelt på 39 områder som hensiktsmessig å vurdere videre med tanke på fremtidig skjøtsel. 21 av disse er prioritert med tanke på langsiktig skjøtsel. En stor del av disse arealene er i en fase med gjengroing på grunn av liten eller ingen skjøtsel, sier Bråthen.
Beiting er først og fremst en aktuell skjøtselmetode på arealer som er mindre egnet til slått.
– Beiting som skjøtselmetode er avhengig av jevn og forutsigbar tilgang på beitedyr, sier han. Det har ikke vært helt enkelt å skaffe beitedyr, men nå setter de sin lit til besetningen av grå trøndersau hos Bente Wiig.
– Vi håper disse sauene også vil bli oppfattet som et positivt element i landskapet, i tillegg til den gode jobben de gjør i forhold til gjengroing, sier Espen Skovhus Bråthen.
Kritikk av inngjerdingen
Beiting krever imidlertid inngjerding for å få et konsentrert beitepress. Dette kan være en utfordring i forhold til friluftslivet, fordi det begrenser tilgjengeligheten til områder i perioder av året.
Det er allerede stilt spørsmål til kommunen omkring måten inngjerdingen gjøres på. Slik det er lagt opp, vil både noen benker og rasteplasser havne innenfor sauegjerdet.
– Vi har gjort en avveining i forhold til hvor gjerdet skal settes opp. Vi ønsker at det beites mest mulig av det området som vi ønsker skal forbli åpent landskap. Derfor er benk og rasteplass i noen tilfeller havnet innenfor inngjerdingen. Dette er noe som kan justeres dersom det blir oppfattet som uheldig. Men vi må nok lage noen porter og gjerdekliv slik at folk kan komme seg inn og ut av inngjerdingen, sier Espen Skovhus Bråthen.
