Lite vekker sterkere følelser enn juvelen i den nordtrønderske kronen, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Nå haster det med å få et eierskap som ikke «skyver NTE-milliardene rett i fanget på Tore Sandvik og sørtrønderne», som en representant formulerte det på fylkestinget i går. De fleste innser at det brenner et blått lys for dagens fylkeskommune, uavhengig av om det blir noe av Stor-Trøndelag eller ikke. Det aktualiserer behovet for å endre eierskapet til NTE, som i dag er 100 prosent eid av fylkeskommunen.
Vi må skynde oss langsomt, sier fylkesrådet. De har lagt opp til en grundig utredning av alle mulige måter å organisere eierskapet på. Men fylkets 23 ordførere er utålmodige og ivrer etter å få kloa i kraftselskapet. De ble ikke mindre oppjaget av at fylkesmann Inge Ryan nylig uttalte at Staten kan komme til å fryse eiendelene i en sammenslåingsprosess. Opposisjonen i fylket skjønner heller ikke hvorfor man skal utrede eiermodeller som aldri blir aktuelle. Kanskje noen vil gi bort arvesølvet likevel, antydes det.
Man trenger ikke være noen Nord-Trøndelag-kjenner for å skjønne at det eneste spiselige forslaget er å overdra NTE til kommunene. Eierne forsøker å helle kaldt vann i årene til utbyttekåte kommuner. Mange ser for seg et kjærkomment tilskudd til slunkne kommunekasser. Men eierskapet skal vare i både gode og onde dager. De siste årene har ikke økonomien i NTE forsvart noen utbyttefest. Selskapet har store investeringsbehov og kraftmarkedet er i endring. Det kan føre til at eierne både må tilføre kapital og avstå fra utbytte. Et viktig spørsmål er hvor interessert kommunene er i å være langsiktige og industrielle eiere.
Kommunalt eierskap er ikke uproblematisk. Trønderenergi er skrekkeksemplet alle snakker om, men som ingen tør si høyt. Nordtrønderne vil forhindre et sugerør fra NTE til kommunekassene. De leter etter eiermodeller hvor ikke alle beslutninger i selskapet må innom 23 kommunestyrer. Det hadde vært en besnærende tanke om Sør-Trøndelag fylkeskommune, og ikke kommunene, eide Trønderenergi. Det kunne virkelig gitt kraft, bokstavelig talt, til en trøndersk region. Men eierskapet til Atb og sørtrøndernes gjeldsbyrde frister ikke like mye.
Dette er likevel bare forpostfektninger før den virkelige krigen. Ingen tror det blir vakkert når eierskapet skal fordeles mellom kommunene. De folkerike kommunene vil dele etter folketall. Kraftkommunene vil ta hensyn til kraftproduksjon. De fleste kommunene, som verken er rike på kraft eller folk, ønsker en mest mulig lik fordeling av aksjene. Når stjørdalsordfører Ivar Vigdenes (Sp) tar til orde for noe så lite senterpartiaktig som at folketall alene skal avgjøre, sier det noe om hvor mye både kommunene og partiene vil slite med å komme til enighet. Det lover i alle fall ikke godt for NTE.
Så langt har politikerne vært enige og tro. Men bare inntil fylkeskommunen faller.