Røros: – Vi vet så inderlig godt at fysisk aktivitet er medisin både for kropp og sjel. Bare i Midt-Norge kan det tas ut enorme gevinster gjennom slik aktivitet.
Generalsekretær Lasse Heimdal i organisasjonen Norsk Friluftsliv mener at verken sentrale eller lokale politikere er flinke nok til å følge opp egne ord med handling når det gjelder å innkassere de utrolige helsegevinstene som ligger i å tilrettelegge for fysisk aktivitet for befolkningen.
Enormt gevinstpotensial
– Regjeringens budsjettforslag fremmer mer bilkjøring og stillesitting, mens det de fleste trenger er mer naturlig bevegelse i hverdagen. Lett tilgang til attraktive friluftsområder i nærmiljøet vil gi mer aktive innbyggere, og flere gode leveår til befolkningen, sier han.
I den ferske rapporten «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet» har Helsedirektoratet beregnet at potensiell velferdsgevinst ved fysisk aktivitet i Norge er over 406 000 leveår med god livskvalitet, pr år.
Forutsetingen for beregningen er at alle inaktive og lite aktive mennesker blir fysisk aktive.
Ett godt leveår verdt 1,2 mill
Direktoratet har brukt en beregningsnøkkel der ett leveår med god livskvalitet i samfunnsøkonomisk forstand er verdsatt til 1,12 millioner kroner. Ikke som en ren «inntekt» men som den verdi samfunnet setter på et godt leveår med god helse.
Håper tallene blir en vekker
Det betyr at den potensielle velferdsgevinsten kan representere mer enn 450 milliarder kroner hvert år.
– Selv for små kommuner er potensialet overraskende stort, både på godt og ondt, sier han.
Heimdal viser til at mangel på fysisk aktivitet også kan føre til at man vil se at tapene av kvalitetsjusterte leveår for innbyggerne kan bli enorme for samfunnet.
– Vi i Norsk Friluftsliv håper at tallene vi har tatt frem for de enkelte fylker og kommuner blir en skikkelig vekker for alle som er politisk og praktisk ansvarlige for å iverksette helsefremmende tiltak, sier Heimdal.
Sparte lidelser og utgifter
Beregnigene for i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) illustrerer et gevinstpotensial på ca. 60000 kvalitetsleveår hvert år gjennom fysisk aktivitet for hele befolkningen. Med direktoratets beregningsnøkkel utgjør det en potensiell velferdsgevinst som kan verdsettes til ca. 63 milliarder kroner årlig.
– Investerer bare småpenger
Heimdal peker på at det er mulig å spare svært mye, både av lidelse for den enkelte og i utgifter for samfunnet.
– I følge forslaget til statsbudsjett bruker vi hver dag nesten 800 millioner på helse og omsorg, eller 288 milliarder pr. år. Mot dette blir samfunnets investeringer i gang- og sykkelveier og tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet bare småpenger. Det til tross for at det er vanskelig å finne mer lønnsomme tiltak å investere pengene i, sier Heimdal.
– Men den enkelte må vel også ta et ansvar selv?
– Jo, til syvende og sist er det et spørsmål om den enkelte holdninger til aktivitet og endringer i livsstil. Men det er også svært viktig at politikerne, både sentralt, i fylkeskommunene og kommunene tar bedre tak i helseutfordringene. Det gjelder også arbeidsgivere, sier han.
Helsefarlig inaktivitet
– Inaktivitet er en vesentlig årsak til dårlig helse, og bortimot 70 prosent av alle sykehusinnleggelser er i dag livsstilsrelatert, sier Lasse Heimdal.
Tabellene for hele landet finner du her: http://www.frifo.no/6579.Potensiell-velferdsgevinst-ved-fysisk-aktivitet-pr-kommune.html
Topp motivert for livgivende innsats
Greta Larsen (72) fra Heimdal og Sverre Storløs (60) fra Lade i Trondheim har begge erfart at livet kan være skjørere enn man tror. Hver for seg har de opplevd å stå på kanten til en brå slutt på livet fordi hjertet var i ferd med å svikte.
Bypass og utblokking
To ganger er Greta blitt innlagt for å få blokket ut kransarterier rundt hjertet for å unngå infarkt og mulig hjertestans. Sverre har gjennomgått en såkalt bypassoperasjon for å skifte ut én tett og to delvis tette kransarterier.
Etter fire ukers kurs- og treningsopphold sammen med andre hjerteopererte ved Røros rehabiliteringssenter, kunne de tirsdag reise hjem igjen. De dro med sekken proppfull av trygghet og motivasjon for en ny hverdag med livgivende innsats både i form av fysisk trening og fokus på nye kostholdsvaner.
Kom som et sjokk
– Jeg har et stillesittende arbeid som regnskapsfører, men mente likevel jeg var i god form fordi jeg har spilt fotballtennis fast sammen med en vennegjeng. Men da en nær venn plutselig døde, fikk jeg tatt en belastningssjekk av hjertet. Testresultatet kom som et sjokk. Det viste seg at jeg måtte ta en bypassoperasjon, sier Sverre.
Følte seg i god form
Gretas historie ligner mye. I 2002 sluttet hun i jobben ved hovedkjøkkenet på St. Olavs etter vel 34 år. Ikke på grunn av hjertet, men på grunn av andre helseplager etter et hardt arbeidsliv. Gjennom faste timer på et treningssenter for å styrke muskulaturen rundt en hofteplage følte hun seg i god form.
Tabletter hjalp ikke
–Men etter jul i fjor følte jeg meg elendig og kontaktet lege. Det tok lang tid før jeg fikk time. Da den kom, fikk jeg tabletter mot overskudd av magesyre. De hjalp ingen ting, sier hun.
Etter en ny konsultasjon ble det konstatert at hun sto i fare for å få et hjerteinfarkt.
– Det ble først en utblokking – og senere enda en. Litt etter operasjonene var jeg så heldig å få tilbud om komme med på rehabiliteringsopplegget her på Røros, sier Greta Larsen.
Fulle av trygghet
Fysiske tester, i kombinasjon med informasjon fra lege, fysioterapeut og kostholdsekspert, har gitt dem kunnskaper og trygghet for at de tåler godt å trene og at en omlegging tilbedre kostholdsvaner er et viktig tillegg til treningen.
– Kan mose kompisene
– Jeg føler allerede nå at jeg kan mose kompisene på fotballtennisen. Jeg også skal være tilbake i jobb innen et halvt år etter operasjonen, selv om jeg trodde det skulle ta minst dobbelt så lang tid, sier Sverre Storløs.
