På formiddagen onsdag 25. januar ble Råger Holte funnet død i sin bolig på Ler. Det var en telemontør som fant 38-åringen, og det ble raskt klart at Holte var drept.
Politiet iverksatte en svært omfattende drapsetterforskning som resulterte i drapssiktelse og tiltale mot Holtes 27 år gamle kamerat. Ingen var vitner til ugjerningen - noe som preget straffesaken mot melhusmannen. Mye tid ble brukt på de kriminaltekniske undersøkelsene som politiet gjorde i etterkant av drapet. Da tingrettsdommer Eirik Lereim leste opp dommen fredag ettermiddag, gjorde han det klart at disse undersøkelsene har vært svært sentrale bevis for retten.
- Stukket 130-140 ganger
Den 27 år gamle melhusmannen er tiltalt for å ha drept kameraten Holte med over 100 bajonettstikk natt til tirsdag 24. januar eller på morgenen. Han nektet straffskyld for drapet da straffesaken startet i Sør-Trøndelag tingrett. Den tiltalte har i politiavhør erkjent å ha slåss med Holte natt til tirsdag 24. januar, men har hele tiden hevdet at kameraten var i live da han forlot boligen litt før klokken 08.00 tirsdag morgen.
Retten mener imidlertid at Holte allerede var drept på dette tidspunktet, og at at 27-åringen hadde stukket ham mellom 130 og 140 ganger med bajonetten. Flere av stikkene var dødelige. I tillegg ble 38-åringen påført flere stikk etter sin død, går det frem av dommen, hvor ugjerningen beskrives som «svært brutal». Retten påpeker i dommen at det er det samlede bevisbildet i saken som gjør at andre gjerningsmenn enn tiltalte kan utelukkes.
«Nærmest utenkelig
«Retten har lagt stor vekt på de tekniske undersøkelsene som viser at tiltaltes DNA er funnet på drapsvåpenet», skriver dommerne i avgjørelsen, og legger til at det også ble funnet DNA fra 27-åringen på den tilhørende sliren.
Da den tiltalte selv fikk vite om sporene på bajonettskaftet i politiavhør, ble han imidlertid ikke overrasket. 27-åringen mente at det ikke var unormalt at det var funnet DNA fra ham, fordi han hadde tatt på denne kniven tidligere, forklarte tiltalte til avhøreren.
Retten har vurdert dette, og viser til at intensiteten i knivangrepet med 130 stikk «uunngåelig» ville ha ført til avsetning av DNA fra gjerningspersonen. «At tiltaltes tidligere avsatte celler skulle være intakte etter en tidligere berøring av kniven, mens en annen gjerningsperson ikke har avsatt spor med en slik intensiv håndtering synes nærmest utenkelig», konstaterer dommerne. De påpeker også at det ikke er funnet merker etter hansker på kniven.
- Han er en iskald kar det skal mye til for å knekke
«Vasket for å fjerne blodspor»
Av andre tekniske bevis som retten legger stor vekt på, nevnes:
DNA fra tiltalte ble også funnet i Holtes håndflater. 38-åringen hadde vergeskader på underarmene, noe retten mener tilsier at Holte forsøkte å gjøre motstand da han ble angrepet med kniv. En slik motstand mener dommerne må ha ført til at DNA fra gjerningspersonen ble overført til hendene. Siden bare 27-åringens DNA er funnet, mener dommerne at det «med styrke tilsier at tiltalte er gjerningspersonen».
De nevnte funnene sammenholdt med et nærmest totalt fravær av andre personers DNA på sentrale gjenstander, mener retten i tillegg peker ut tiltalte som gjerningsmann, går det frem av avgjørelsen.
I dommen nevnes også en dongeribukse som ble funnet i avdødes vaskemaskin etter drapet. Denne lignet en bukse som tiltalte hadde på seg søndag 22. januar. Retten er overbevist om at 27-åringen, etter å ha drept 38-åringen, «vasket sokker og bukser som da var tilsølt av Råger Holte sitt blod», heter det i dommen.
Mener observasjoner ikke stemmer
Under rettssaken vitnet flere personer om sine observasjoner av boligen til Holte tirsdag 24. januar, og opplyste at de mente å ha sett Holte inne i huset på dagen, ettermiddagen og kvelden. Retten er klar på at om disse forklaringene «er objektive riktige», begikk ikke 27-åringen drapet. Dommerne mener imidlertid at det foreligger sikre fakta som ikke stemmer med vitnenes observasjoner, og legger ikke vekt på disse observasjonene.
Basert på de rettssakkyndiges vurderinger av 27-åringen «og den brutalitet som drapshandlingen viser», finner tingretten at en tidsbestemt straff ikke er nok for å «verne andres liv, helse eller frihet». Dommerne mener også at det er fare for at melhusmannen igjen vil begå en alvorlig voldshandling. Han dømmes derfor til 15 års forvaring for drap, vold mot en fengselsinnsatt, sin egen fastlege samt trusler mot politiet. Minstetiden settes til ti år. Dette var i tråd med aktors påstand.
27-åringen anket på stedet, og en ankesak er allerede berammet til 22. januar i Frostating lagmannsrett.