Oslo tingrett mener opplysningene barnepsykiateren ville bidratt med ikke er tungtveiende nok til at det lovmessige vernet om privatlivet kan oppheves, og at det er vanskelig å se hvilken betydning en psykiatrisk uttalelse om Anders Behring Breivik som fireåring har for spørsmålet om han var psykotisk eller ikke 22. juli i fjor.

- Retten mener uansett at bevisverdien av en slik forklaring om tiltalte, 29 år etter kontakten med familien, vil være begrenset, sa tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen da hun leste opp rettens beslutning fredag formiddag.

Obsevert fire år gammel

Breivik og moren hadde da Breivik var fire år gammel, et opphold på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. En av de to psykiaterne som var involvert den gangen skulle etter planen vitne i terrorrettssaken fredag morgen.

- De sakkyndige har hatt tilgang til dokumentene fra oppholdet ved Statens senter. Retten legger til grunn at de sentrale medisinske vurderingene gjort av helsepersonell på Statens senter i 1983, herunder bekymringsmeldingene, er nedtegnet og allerede vurdert av de sakkyndige, sa Arntzen.

Rettens avgjørelse falt ikke i god jord hos professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt. Han ble dermed første vitne i dagens rettsmøte etter at vitneprovet til Næss ble trukket.

- Det betyr veldig mye å få informasjon fra pårørende, og det er rart at i en sak som denne hvor tiltalte har vært observert i barndommen at det ikke kommer frem. Jeg har forståelse for rettens avgjørelse, men fra et psykiatrisk diagnostisk synspunkt er det lite optimalt.  Jeg skulle gjerne hatt tilgang på journalen hvor rådataen finnes, og det er jo den som er interessant, sa Malt. Senere i vitnemålet uttrykket han også overraskelse over at faren til Breivik ikke var snakket med.

- Rart far ikke er intervjuet

- Det er bemerkelsesverdig at det ikke er gjort noen intervjuer med far. Det er ikke bra faglig sett, sa han.

Det hadde også vært på sin plass med kognitive og biologiske undersøkelser hevdet Malt, som mente at det var et betydelig diagnostisk problem at Breivik ikke ønsket å bidra til det. Med slikt materiale ville man også hatt større mulighet til å kryssundersøke diagnosen.

- De sakkyndige hemmes i sitt arbeid og dermed øker sjansen for at det blir to ulike konklusjoner, sa Malt.