- Å plassere en storbyhall på Nidarø gir et stort skadepotensial ved akutte hendelser, ettersom evakueringsmulighetene har så lav kapasitet, mener sikkerhetsekspert Anders Snortheimsmoen.

Etter 32 år hos beredskapstroppen, 11 av dem som leder, er Snortheimsmoen i dag spesialrådgiver for Sikkerhetsledelse AS. Mandag besøkte han Trondheim, på oppdrag fra Øya velforening, for å befare Trondheim Spektrum og den planlagte utbyggingen.

Les også: Nekter å gi opp Spektrum-kampen

Øya velforening har lenge vært kritisk til plasseringen av storbyhallen. Styreleder i velforeningen, Håkon Haaheim, mener risiko- og sårbarhetsanalysen er mangelfull, og at utbyggerne burde hentet inn den type kompetanse som Snortheimsmoen representerer.

- Det er ikke gjort en konsekvensutredning på tross av at lovverket sier man skal gjøre det. Utbyggerne begår derfor et lovbrudd, hevder Haaheim og henviser til plan- og bygningsloven paragraf 4–3 og sivilbeskyttelsesloven paragraf 14.

- Vi har en situasjon med et gyldig politisk vedtak om hallen i bystyret, men med et splittet politisk miljø og en klar beskjed fra befolkningen om at vi ikke ønsker denne plasseringen. Da er det vår oppgave å undersøke om vedtaket er gjort med tilstrekkelig opplysning. Beredskap og sikkerhet er et av flere eksempler hvor bystyret ikke har fått tilstrekkelig informasjon, mener Haaheim. Øya velforening sendte inn klage på reguleringsplanen 9. mai.

Har ikke vært et krav

Kjell Håvard Nilsen er prosjektleder for utbyggingen av Trondheim Spektrum, og sier at som utbygger har de levert og gjort det som kreves i en reguleringsplan og av Trondheim kommune.

- En sikringsrisikovurdering for terror og sabotasje har ikke vært et krav til prosjektet. Vi har selvfølgelig snakket om "hva hvis", men det har ikke vært en komplett vurdering. I risiko- og sårbarhetsanalysen er det blitt utredet en plan for brann. Den mener vi er både robust og forsvarlig. I tillegg er den anvendelig for andre situasjoner, forklarer Nilsen. Med tanke på påstanden om hvorvidt det er begått lovbrudd sier Nilsen at det er det kommunen som må svare på.

foto
Prosjektleder Kjell Håvard Nilsen sier at uansett beliggenhet av hallen vil det være både pluss og minus.

- Vi har jobbet slik vi alltid har gjort, og fulgt kravene. Vi tar innspill på alvor, noe vi har vist gjennom reguleringene etter kritikken av den første analysen.

Kommunaldirektør for byutvikling, Einar Aassved Hansen, sier at reguleringsplanen, som inneholder en risiko- og sårbarhetsanalyse, er behandlet på vanlig måte og vedtatt av bystyret.

- Reguleringsplanen ble vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven av bystyret. Hvis velforeningen mener noe er gjort feil i saken, kan de klage. Klagen vil bli behandlet på lik linje med andre klager, forteller kommunaldirektøren. Videre sier han at Trondheim kommune forventer å ferdigbehandle de innkomne klagene i løpet av august. Klager som ikke tas til følge går videre til fylkesmannen for endelig beslutning.

foto
Kommunaldirektør for byutvikling, Einar Aassved Hansen, mener at beredskap og sikkerhet skal være ivaretatt.

- Sikkerhet er alltid et viktig tema der mange mennesker er samlet. Politikerne var opptatt av dette under bystyrets behandling av saken, sier Aassved Hansen.

Mener veinettet er dårlig

I et notat Adresseavisen har fått tilgang til, skrevet av firmaet som har gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalysen for Spektrum-utbyggingen, går det frem at det ikke er gjort en egen sikringsrisikoanalyse for terror og sabotasje. Firmaet viser til at Trondheim kommune har kommet fram til at det ikke er nødvendig med en slik analyse, og hevder samtidig at det ikke er noe eget krav til en slik analyse i arealplanleggingen.

Når vi framlegger denne informasjonen for kommunaldirektør Aasved Hansen svarer han slik:

- Risiko for terror og sabotasje er noe politiet ved behov vurderer ved konkrete arrangement og situasjoner.

Snortheimsmoen har forståelse for at man i utgangspunktet vil ha en stor hall på Nidarø, men mener plasseringen er veldig lite egnet taktisk sett.

- Området gir store utfordringer, og skal man få sikkerheten på plass må det gjøres store inngrep, sier han og framhever tilførselsveiene til og fra hallen som den største utfordringen.

foto
Mange er kritiske til at Klostergata blir eneste hovedvei til og fra hallen, og at det ellers bare er to gangbroer over Nidelva. Begge broene er sterke nok til lette personkjøretøyer, men tyngre utrykningskjøretøyer kan kun nå anlegget via Klostergata. Foto: Illustrasjon/Andreas Wivestad

- Det dårlige veinettet vil redusere arrangør og nødetatenes muligheter for å gjøre en best mulig innsats for å ivareta publikums liv og helse, fortsetter sikkerhetseksperten.

- Skal man få opp mot 12 000 mennesker bort i en evakueringssammenheng, krever det mye mer kapasitet enn det som jeg har sett i de planene som er lagt. Det sikkerhet- og beredskapsmessige er ikke utredet i nærheten av godt nok for å kunne bygge her per i dag, mener Snortheimsmoen og understreker at mennesker i en kritisk situasjon ikke alltid handler rasjonelt. Dermed er det viktig med en robust plan.

Les også: Strenge sikkerhetstiltak når Stortinget diskuterer manglende terrorsikring

Les også: Solberg: – Norge er blitt sterkere og tryggere

- Ikke gjort nok grunnarbeid

Det var Snortheimsmoen som ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. I ettertid har han flere ganger gått ut og sagt at han ikke synes det er gjort nok grunnarbeid i planleggingen av nye prosjekter. Snortheimsmoen understreker at beredskap handler om å gjøre gode forberedelser i forkant.

- Hvis man stiller seg spørsmålet «kunne dette skjedd her?» og svaret er ja, da må det gjøres tiltak for å forebygge. Det er et godt grunnarbeid som får deg gjennom og begrenser skaden dersom noe skulle skje, forteller han.

foto
Anders Snortheimsmoen var 32 år i politiets beredskapstropp, og ledet den under 22. juli 2011. Han etterlyser bedre grunnarbeid i planleggingen.

Kommunaldirektøren sier at beredskap og sikkerhet skal være ivaretatt gjennom utredningene til Trondheim Spektrum, men Snortheimsmoen mener klart at det så langt ikke er blitt gjort nok for å ivareta beredskapen og sikkerheten i Trondheim Spektrum.

- Beslutningen om å bygge er tatt på et for tynt grunnlag. Blant annet er det ikke blitt utredet for terror, med tilhørende forebyggende og skadebegrensende tiltak. Ut fra det jeg har sett her, så er det ikke gjort tilstrekkelig grunnarbeid, slik at man skal kunne stå oppreist etter en uønsket tilsiktet hendelse og si at man gjorde det man kunne i forkant.

- Beredskapen er noe man helst ikke skal ha behov for, men man må likevel planlegge ut fra at noe kan inntreffe, sier Haaheim bekreftende. Han poengterer viktigheten av å høre på dem som kan faget, og bruke erfaringene som er gjort fra tidligere hendelser, både nasjonalt og internasjonalt.

Les alt om Trondheim Spektrum her

Les også: - Sterke interesser vil det annerledes, men politikerne bør lytte til byplansjefen

Les også: Kommentar - Ikke gjør som byråkraten din sier!