Andreas Skogrand Kristensen setter seg inn i en splitter ny elbil. Det er tid for å prøvekjøre bilen som står på ønskelisten – en BMW i3.
– Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skal prøvekjøre, jeg er jo egentlig solgt allerede, sier han idet han suser ut på veien.
Salget av elbiler har eksplodert i Norge. Se bare på disse tallene:
Ved utgangen av februar var det vel 105.000 elbiler registrert. For bare tre år siden trodde myndighetene at så mange elbiler først ville være på veiene i 2030.
Hittil i år det ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken solgt 4903 rene elbiler, i tillegg til 5237 ladbare hybridbiler. Det utgjør mer enn en tredel av alt nysalg.
Elbilrevolusjonen endrer biobehovet
Dette snur opp ned på alle regnestykker knyttet til behov for biodrivstoff:
For ett år siden regnet transportetatene med at det ville være behov for 1,7 milliarder liter biodrivstoff til norsk veigående transport i 2030.
Nå viser nye beregninger at det bare er behov for 400 millioner liter, ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
Dette inngår i Miljødirektoratets konsekvensutredning for stortingsvedtaket om å øke omsetningen av biodrivstoff, som legges frem i nær fremtid.
Vil investere milliarder i bio
Det er over en kvart milliard liter biodrivstoff mindre enn det politikerne har vedtatt skal fylles på norske tanker ett tiår tidligere – i 2020. Det ble vedtatt etter intense forhandlinger om et budsjettforlik på tampen av fjoråret.
Den store økningen Stortinget har vedtatt har skapt entusiasme, blant annet hos skogeierene. I Norge foreligger det planer rundt om i landet for å investere mer enn 12 milliarder kroner i norsk produksjon av mer enn én milliard liter biodrivstoff.
Elbil-revolusjonen gjør at det ikke er nødvendig å bruke så store mengder biodrivstoff for å nå målene om utslippskutt i norsk transportsektor.
– Jeg tror det er realistisk at vi ikke selger fossilbiler etter 2025. Allerede i januar og februar ser vi at nesten halvparten av nybilsalget er el og hybrid. Det tyder på at vi kommer til å se en utvikling vi kanskje ikke er forberedt på, sier Vidar Helgesen.
Rimeligere å subsidiere el
Det er trolig også mye rimeligere å kutte klimautslippene ved å subsidiere elbiler enn ved å bruke biodrivstoff.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden for å kutte ett tonn CO2 gjennom bruk av elbiler er 600–1100 kroner, viser title>beregninger fra Miljødirektoratet.
Kostnaden for bruk av biodrivstoff er beregnet til 2500-3200 kroner per tonn, ifølge Klima- og miljødepartementets budsjett for 2017. Dette er tall Miljødirektoratet mener ligger noe høyt.
Verdensrekorder
Hver eneste kalenderdag siden nyttår har Jørgen A.T. Ellingsen solgt en BMW i3 fra Bilias lokaler på Skøyen. Han er kåret til verdens beste elbilselger i det europeiske BMW-systemet. Månedsrekorden hans er 67.
– Kjøperne våre kan alt om elbil-fordelene før de kommer hit. Det første de spør meg om er kjørelengde, sier Ellingsen.
Snart får de etablerte elbil-merkene knallhard konkurranse av Opels nye Ampera-e, med 520 km rekkevidde.
– Trykket er enormt. Nå handler det egentlig mest om å håndtere køen, sier PR-sjef Stein Pettersen hos Opel Norge.
Må vente ett år på elbil
Opel starter de første utleveringene av Ampera-e i juni. 1000 signerte bilkontrakt før den ble vist i Norge. Til nå har 4000 kjøpt.
Forsøker du å kjøpe elbil fra Opel denne uken, må du regne med utlevering godt ut i 2018.
– Når det gjelder elbil handler det ikke lenger om hvorvidt den vil dominere og overta persontransporten. Nå handler det om når fabrikkene får opp leveringskapasiteten, sier Steen.
Dette er nytt godt for statsråden med ansvar for å redusere klimautslipp:
– Det kan hende at vi nok en gang når målene før vi trodde, sier Vidar Helgesen.
Problemer for biodrivstoff
Han kaller de nye beregningene fra Miljødirektoratet for «veldig interessante». Han er samtidig klar over at det vil være omstridt, midt i en heftig diskusjon om hvor fornuftig det er å satse massivt på biodrivstoff:
– Jeg ser risikoen for at noen vil si at dette er tall som kan bremse opptrappingsplanen, sier Helgesen, med henvisning til vedtaket Stortinget gjorde i desember i fjor om å trappe opp bruken av biodrivstoff i Norge til rundt 670 millioner liter i 2020.
«Biodrivstoff skal årlig erstatte 1,7 milliarder liter fossilt drivstoff innen 2030», het det da transportetatene la frem sin klimastrategi for den kommende nasjonale transportplanen i fjor.
Etterlyser strategi
Sekretariatsleder for Nasjonal transportplan, Jan Fredrik Lund, sier de tok utgangspunkt i den mest oppdaterte kunnskapen på området, og fokuserte på potensialet.
Han sier at usikkerheten rundt behov og tilgang til biodrivstoff gjorde at de foreslo en nasjonal biodrivstoff-strategi.
– Vi oppfatter at de siste tallene fra Miljødirektoratet anslår mulig behov for biodrivstoff i 2030 og ikke potensialet, sier Lund.
– Tallene viser jo hvor raskt utviklingen går, og at det er en uforutsigbarhet her. Når man står i store teknologiske skift, som vi gjør i transportsektoren nå, så må vi være forberedt på at vi blir overrasket, sier Vidar Helgesen.
Helgesen: Undervurderte batteriteknologien
Selv syntes han transportetatene tok lovlig hardt i da de anslo et behov for 1,7 milliarder liter biodrivstoff i 2030.
– Jeg syntes det var et veldig høyt tall. De undervurderte kanskje batteriteknologien og elektrifiseringen. Men de oppdaterte tallene viser jo at utviklingen går enda raskere, også raskere enn det jeg selv trodde skulle være mulig, sier Helgesen.
Helgesen har flere ganger sagt at biodrivstoff bare er en overgangsløsning for personbiler, mens behovet vil være større for tungtransport og luftfart. Nå anslås det 30 prosents andel biodrivstoff i luftfarten.
– Det er interessant og dette kan jo også øke. Det er en klar beskjed om at det er andre ting enn personbiltransporten som kommer til å være viktig, sier han.
Bellona: – Skandaløst
Bellona-leder Frederic Hauge sier dette viser med all tydelighet at «det er meningsløst å lage en industri for produksjon av biodrivstoff i Norge»:
– Det er fort gjort med lettvinte løsninger og symboler. Det er skandaløst at dette brukes til å få budsjettforhandlinger til å gå opp. Det er ikke konsekvensutredet. De har ikke sørget for å ha faktagrunnlaget
– Vi trenger biodrivstoff, men bare til tungtransport, sjøfart og luftfart, sier Frederic Hauge.
For familiefar Andreas Skogrand Kristensen ga prøveturen med elbil mersmak. Han er ikke i tvil om hvorfor elbil er det foretrukne valget som familiens nummer to-bil:
– Fordelene. Vi er opptatt av miljøet også, men det er de økonomiske subsidiene og de praktiske fordelene som gjør oss til elbilsjåfører.
Bilforhandleren trenger ikke vente lenge på underskriften.
– Jeg kommer til å signere, sier Kristensen.
