Den gode nyheten er at forskerne regner med at man blir immun etter å ha hatt viruset på besøk.
Viruset humant metapneumovirus (hMPV) kommer ofte forkledd som en forkjølelse. At det leker gjemsel med legene skyldes også at viruset først ble oppdaget i 2001. Da fikk en gjeng nederlandske virusforskere sin våteste drøm oppfylt da de kunne rope ut fra laboratoriet at de hadde funnet et nytt virus.
Gleden ble nok ikke mindre da det viste seg at viruset er blant de vanligst forekommende virusene hos barn innlagt med luftveiskomplikasjoner. Dette skriver gemini.no.
Les om hvorfor det er liten fare for ebola i Norge.
Kan tette lungene med slim
Ifølge Verdens helseorganisasjon dør to millioner barn hvert år som følge av akutte luftveisinfeksjoner. Selv om dette viruset hadde klart å gjemme seg lenge for forskerne, er det ikke nødvendigvis noen snille krabater å få besøk av. De fleste vil oppleve det som en forkjølelse, men hos noen hovner luftveiene opp og tettes med slim.
I u-land dør mange av disse barna. I vestlige land legges barna inn på sykehus for å få løst opp slimet, og få hjelp til å puste. I jakten på å oppdage hvilket virus eller hvilken bakterie som herjer i den lille barnekroppen, oppdager legen også ofte bakterier. Veien til å sette i gang behandling med antibiotika er kort. Sånn for å være på den sikre siden. Det forteller den globale økningen av antibiotikaresistente bakterier. Men kanskje var det unødvendig med antibiotika.
Det er bare at det ikke finnes noen god måte å oppdage om dette viruset er hovedsynderen. Ennå.
Les om hvordan immunforsvarets skyttergrav er kartlagt.
Vil forstå mer om viruset
På NTNU jobber stjerneforsker Ingvild Bjellmo Johnsen hver dag for å finne ut alt hun kan om viruset og kroppens forsvar til det. Målet er å forstå dette samspillet så godt at det kan lage grunnlag for nye vaksiner, gode diagnostiske verktøy slik at legene kan oppdage viruset lettere og nye behandlingsformer.
Slik at barn i u-land kan overleve, og økningen av antibiotikaresistente bakterier kan dempes. Det er ingen små oppgaver som hviler på hennes skuldre. Heldigvis har hun hatt «virus på hjernen» i ti år allerede.
Gode til å gjemme seg
– Jeg liker virus fordi de er smarte. De tilpasser seg våre celler på en slik måte at det blir til fordel for dem selv, sier Bjellmo Johnsen.
Hun er aller mest opptatt av hvordan immunforsvarets varslingssystem blir satt i gang når det kommer et virus på besøk. Et virus har ett tydelig mål: å formere seg. For å lykkes med det, må viruset være knakende god til en ting. Nemlig å gjemme seg.
I denne videoen forklarer Bjellmo Johnsen om sitt arbeid.
Inni og på overflaten av cellene våre er det noen vaktbikkjer som oppdager virus og bakterier. De sender ut varslere som alarmerer resten av immunforsvaret om den fremmede inntrengeren. Immunforsvaret hører alarmen og setter i gang med å knekke inntrengeren.
Mange virus forstyrrer og hindrer beskjeden i så stor grad at det resulterer i alvorlig sykdom, og i verste fall død. Det gjelder virus som for eksempel Ebola og HIV. Cellene våre klarer ikke å drepe inntrengeren, og festen er åpen for viruset til å dele seg. Det er samspillet mellom virus og immunforsvar som Bjellmo Johnsen prøver å forstå helt ned til den minste detalj.
Slik kan hennes arbeidsuke se ut:
Mandag sår hun ut prøvene med celler fra menneskekroppen.
Tirsdag slår hun av et enkelt gen som koder for et protein i cellene for å se hvilken betydning akkurat dette proteinet har i møtet med viruset.
Onsdag tilsetter hun viruset, og lar det infisere cellene et døgns tid.
Torsdag og fredag måler hun effekten.
Den neste uka gjør hun det samme. For å kvalitetssikre svaret må hun gjøre den samme testen tre ganger for hvert gen og protein.
Leter ikke i blinde
– Slik prøver jeg å forstå betydningen av ulike proteiner når akkurat dette viruset kommer inn i kroppen vår. Om noen år håper jeg å ha mange svar, sier Bjellmo Johnsen. Det er estimert cirka 20 000–25 000 gener i en celle som kan gi uttrykk av over 20 millioner proteiner.
– Jeg leter ikke i blinde. Vi jobber ut fra hypoteser om at bestemte proteiner er viktigere enn andre. Som forsker må man tåle at svaret var negativt. Da er det bare å starte på en ny arbeidsuke og lete videre, sier Bjellmo Johnsen.
I tillegg til å være en del av NTNUs stjerneprogram, er Bjellmo Johnsen også en del av en tverrfaglig gruppe forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital som heter CAIR (Childhood airway infections research). Gruppa består av barneleger, forskere og mikrobiologer. De jobber med molekylære interaksjoner mellom virus og vårt medfødte immunforsvar.
Les flere artikler på gemini.no
