– Jeg har ringt, sendt mail og tekstmeldinger til mange utleiere, men foreløpig ikke fått et positivt svar. I de tilfellene jeg får tilbakemelding, er leilighetene allerede blitt utleid, sier 20-åringen.

Martin Gustavsen, leder av leieboerforeningen i Trondheim sier at foreningen får en del henvendelser fra aleneforeldre som føler at de alltid blir plassert bak studenter og enslige uten forsørgeransvar på leiemarkedet.

– Det er et problem vi vet eksisterer, men det er veldig vanskelig å gjøre noe med det. Enkelte huseiere kan kanskje tenke at enslige forsørgere er i en vanskeligere økonomisk situasjon, og kvier seg til å leie ut til dem på grunn av det. Andre frykter muligens bråk dersom det bor småbarn i nærheten. Og jeg tror noen utleiere ser på studenter som enklere leietakere, sier Gustavsen.

Opplever å bli diskriminert

Elin Dahl Vatn, leder av Aleneforeldreforeningen i Trøndelag, bekrefter at mange aleneforsørgere sliter med å finne seg egnede steder å bo i byen.

– Som aleneforelder stiller du svakt på markedet, og flere opplever å bli diskriminert fordi man er alene om omsorgen for et barn. Ikke alle vil leie ut til personer med barn, sier Vatn.

Hun påpeker at også prisene i seg selv byr på utfordringer med tanke på det tilgjengelige antallet bosteder enslige forsørgere har råd til å leie.

Nettverk er i Trondheim

For tre måneder siden fikk Janne Charlotte Berntsen (20) beskjed om at hun måtte finne seg et nytt sted å bo, da huseier trengte å disponere leiligheten selv. Og etter tre måneder med leting står hun fortsatt uten nytt bosted.

– Det virker ikke som noen vil ha en enslig mor med et lite barn som leietaker, spesielt ikke når vi er avhengig av at Nav betaler husleien, sier Berntsen.

Hun dro til Nav for å høre om de hadde en midlertidig løsning hun kunne benytte seg av, mens hun søkte etter et nytt, mer permanent bosted.

– Jeg fikk beskjed om at de midlertidige løsningene er beregnet for rusmisbrukere og nye landsmenn. Og ikke egnet for barn. Jeg spurte også om mulighetene for kommunal bolig. De er heller ikke egnet for meg, og ventelisten er på flere år. Jeg ble tipset om å se til nabokommunene, men jeg kjenner ingen utenfor Trondheim. Alt av familie og nettverk er her.

Ettersom Berntsen fortsatt ikke har funnet seg et sted å bo, har Nav gått med på at hun kan natte over en måned fremover på stua til sin datters far, uten å miste retten til overgangsstønaden som hun mottar. Overgangsstønad er en støtte som skal sikre livsopphold i en begrenset periode til enslige forsørgere.

Press på kommunale boliger

Unni Valla Skevik, enhetsleder ved Nav Østbyen uttaler seg på generelt grunnlag. Hun sier at folk selv har et ansvar for å finne et sted å bo, men at Nav gir tips og råd for hvordan man kan gå frem for å finne seg et nytt bosted.

– Vi vet det er et press på boligmarkedet. Spesielt ettersom Trondheim er studentby, er det mange om beinet. Og det finnes enkelte utleiere som ikke ønsker å leie ut til barnefamilier.

Skevik har likevel ikke et inntrykk av at enslige forsørgere som gruppe har et stort problem med å finne seg et sted å bo. Hun bekrefter at det finnes få midlertidige botilbud som er egnet for barn, og at det er et sterkt press på kommunale boliger.

– Kommunale boliger er for vanskeligstilte. Det er et begrenset antall boliger og dermed en streng prioritering på dem, sier Skevik.

Per i dag står 403 personer og venter på kommunal bolig i Trondheim. 24 av dem er enslige med barn. Gjennomsnittlig ventetid er ifølge kommunen syv til åtte måneder. Fra 1. januar 2013 til i dag, har totalt 124 aleneforsørgere søkt om kommunal bolig av totalt 1531 søkere. 67 av dem har fått innvilget kommunal bolig.

-Oppsøk større utleiefirmaer

Gustavsen i leieboerforeningen anbefaler enslige forsørgere som sliter med å finne seg et sted å bo, om å søke større utleiefirmaer.

– De driver profesjonelt og diskriminerer sjeldent, men er mer opptatt av det økonomiske ved leieforholdet, sier han.

Ifølge husleieloven kan ikke utleier nekte leieboer å ha sine barn på bostedet.

– tilfeller der man åpenbart er utsatt for diskriminering, bør man ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, sier Gustavsen.