Nå kan han se tilbake på 50 år ved Ranheim Papirfabrikk – eller Ranheim Paper & Board – som det heter i dag.

Han er definitivt en av nestorene i fabrikken, men er også en meget kunnskapsrik og lojal kollega, sier kollegene.

– Hvordan føles det å slutte?

– Det er selvfølgelig litt vemodig å slutte etter så mange år. En ting er selve jobben, men mest av alt er det savnet av gode arbeidskamerater og et godt arbeidsmiljø jeg tror vil bli mest savnet, sier Myren som kommer fra Lånke i Stjørdal.

Hver uke skriver vi saker om interessante og engasjerte mennesker i Adresseavisens Folk-spalte. Les flere intervjuer her.

Tok lokaltoget

Etter folkeskolen og tre år videregående på «jern og metall», leide han seg hybel på Saksvik etter å ha fått lovnad om «lausarbeid» under byggingen av den nye PM6 på Ranheim. Arbeidet startet 23. juni 1966. Myren skulle være hjelper og håndlanger for verkstedarbeiderne fra Thune Mek. Verksted som hadde hovedansvaret for byggingen av den nye papirmaskinen. Fra før av var det allerede fem maskiner i drift. Den nye maskinen skulle spesialbygges for produksjon av sekkepapir, alt fra potet- og gulrotsekker til sementsekker.

16 år gamle Myren var skiftarbeider i en toskiftsordning, han var for ung til helkontinuerlig skift. Han reiste med lokaltoget fra hybelen på Saksvik eller med NSB-bussen. Det var ikke snakk om å bo hjemme i Lånke, her var det ut for å forsørge seg selv i ung alder.

Unge Myren fant seg godt til rette, utpreget sosial som han fortsatt er. Som 18-åring fikk han jobben som «viregutt» ved den nybygde maskinen. Oppgaven var blant annet å sitte på en trefotet krakk og følge med at bekledningen på maskinen holdt seg på plass. Men det kunne være røft å holde seg våken i åtte timer på nattskiftet.

Endringer og utfordringer

– Hva har vært det artigste med å være på fabrikken?

– Artig er kanskje ikke det rette ordet, men jeg har aldri kjedet meg eller gruet meg til å gå på jobb. Å jobbe i prosessindustrien har vært både interessant og gitt utfordringer på mange områder, sier han.

Han har hatt stadige endringer i arbeidsoppgavene og har lært alle papirfagets kunster, fra viregutten ble han tørker og gikk gjennom alle prosesser opp til maskinfører. Etter å ha vært skiftleder i 27 år har han de siste årene vært en av fabrikksjefens nærmeste som driftsassistent for råstoffavdelingen. Fabrikken på Ranheim resirkulerer returpapir i en mengde av ca. 350 tonn hver dag. Dette er innsamlet returfiber fra rundt 70 anlegg i Norge og Sverige.

Tunge nattskift

– Har du noen gang kjent på at du var lei av jobben?

– Å jobbe helkontinuerlig skiftarbeid i så mange år har vel ført til at enkelte helger og nattskift har vært noe tyngre å gjennomføre, men stort sett har jeg trivdes med å jobbe i en så fin bedrift som papirfabrikken her på Ranheim har vært for meg, sier forteller Myren.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg er leder for et par stiftelser på Ranheim, noe jeg har tenkt å fortsette med. Det innebærer blant annet ansvaret for driften av forsamlingslokalet Folkets Hus. Familie og venner vil vel også merke at jeg har litt mer fritid. Ellers tar jeg de utfordringene som livet har å by på.

Myren har lenge vært en ivrig syklist og har gjennomført «Den store styrkeprøven» 13 ganger, og dessuten deltatt i bedriftskarusellen i sykling i 33 år.