- Praljak fikk mannen min sendt i konsentrasjonsleir

Natt til onsdag sov ikke Edhija Mahic.

Les også: – Krigsforbryterdømt bosnia-kroat døde etter å ha drukket gift i retten

Hun var så spent på dommen i saken der Slobodan Praljak hadde anket dommen fra 2013. 72-åringen var dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

- Det var Praljak som var ansvarlig for at min mann ble sendt i konsentrasjonsleir, forteller Mahic.

Onsdag ble hun sjokkert vitne til at Praljak for åpent tv-kamera i domstolen i Haag tømte en liten flaske med gift og døde kort tid etterpå. Mahic føler ingen glede over at mannen er død.

- Dette skulle ikke hendt. Sånt skal ikke gå an. Hvordan hadde han fått tak i giften? Han burde tatt sitt ansvar og sin dom. Før han tok flasken til munnen sa han at han ikke er en krigsforbryter. Men han var en krigsforbryter. Det er bevist. Gjennom å ta sitt liv forsøkte han å leve videre som en helt og martyr, sier Edhija Mahic.

NTB meldte onsdag at den kroatiske statsministeren hadde uttalt at Praljaks handling vitnet om den «dype moralske urettferdigheten mot seks kroater fra Bosnia og det kroatiske folket».

Det har Edhija Mahic lite sans for.

- Politikerne spiller på krigen

- Sannheten om krigen og overgrepene må frem, ellers kommer vi oss ikke videre. Problemet er at mange politikere jobber mot oss og bruker krigene på Balkan for å styrke sin egen posisjon. Sannhet og dialog er løsningen. Krig har ingen vinnere.

Ratko Mladic kjent skyldig i folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

I 1993 bodde Edhija Mahic, ektemannen Salko og sønnen i byen Ljubuski i Bosnia, tett på grensen mot Kroatia. De tilhørte den muslimske minoriteten i en by dominert av kroater. En kveld ble ektemannen arrestert og tatt med til Slobodan Praljak, som vervet folk til den bosnisk-kroatiske hærstyrken. På den tiden kjempet både bosniske kroater og muslimer mot de bosniske serberne.

Forhørt av Praljak

- Min mann hadde før sagt klart fra at han ikke ville inn i hæren. Det var ikke hans krig. Han ble spurt ut av Praljak om hvorfor han nektet å gå inn i det militære. Neste dag kom politiet og hentet ham. Sønnen vår var vitne til det. Jeg er overbevist om at det var beordret av Praljak.

Først bar det til politistasjonen i byen. Edhija Mahic jobbet som sykepleier og visste at politiet holdt mange fanget i bakgården der. Gutter ned i 13–14 årsalderen kom derfra til legekontoret for behandling.

Neste dag ble ektemannen kjørt sammen med mange andre til Heliodrom, en nedlagt militær flyplass utenfor Mostar som ble brukt som interneringsleir. Edhija fikk vite at mannen var der, men kunne ikke besøke ham.

47 døgn

Etter 47 døgn slapp han ut og kom tilbake til Ljubuski.

- Det er uforståelig at en mann kan forandres så mye på så kort tid. Han hadde gått ned 25 kilo og var helt forandret i ansiktet. Han var blå oppover beina av å ligge trangt på et betonggulvet i konsentrasjonsleiren. Min mann var heldig og ble ikke torturert, men han opplevde at en kjenning som kom inn samtidig som ham døde etter to dager på grunn av tortur.

Flyktet til Norge

Edhija forteller at mannen hennes egentlig ikke skulle slippes fri, men at det hadde vært en navneforveksling.

- Etter at han kom fra Heliodrom ble han kjørt til politistasjonen der han fikk beskjed om at han fikk 24 timer på å forlate landet. Mannen min var veldig redd for at de skulle komme tilbake og hente ham. Samme kveld smuglet vi ham over grensen slik at han kom seg til Zagreb. Han reiste til Norge, som hadde åpnet for bosniske flyktninger på den tiden.

Senere dro Edhija Mahic, sønnen og svigermoren til Norge. I Norge fikk de en gutt til. I 1998 døde Salko Mahic av hjertesykdom. I dag er Edhija ansatt i Dialogsenteret i Trondheim kommune. Hennes jobb er å hjelpe bosatte innvandrerkvinner å finne seg til rette i det norske samfunnet.