Bioteknologirådet har gått gjennom listen over produkter som selskapene har lagt frem og mener ni av de 19 GMO-variantene inneholder gener for antibiotikaresistens.
– Det har vært norsk politikk å fremme bærekraftig utvikling både innenfor bioteknologi og på andre områder. Fôrprodusentene bør derfor ha et mer bevisst forhold til sine innkjøp og velge planter uten gener for antibiotikaresistens, mener direktør Sissel Rogne i Bioteknologirådet.
Dispensasjonssøknad
Fem norske produsenter av fiskefôr ønsker å ha en mulighet til å bruke genmodifiserte produkter. Mattilsynet behandler nå en dispensasjonssøknad. Fire selskaper har hatt tillatelse til å bruke GMO i flere år, men tillatelsen går ut 15. september. I år er også Marine Harvest blant søkerne.
– Det er viktig at Mattilsynet tar et helhetlig ansvar når det gjelder norsk mattrygghet ved å arbeide mot økt spredning av antibiotikaresistens, mener Rogne.
Globalt problem
Søknaden gjelder 19 genmodifiserte varianter av raps, soya, mais og bomull. Selskapene som har hatt dispensasjon til å bruke produktene, har hittil ikke benyttet tillatelsen. De ønsker å ha muligheten dersom det blir vanskelig å få tak i GMO-frie produkter.
I Norge er det forbud mot genmodifiserte produkter som inneholder gener for antibiotikaresistens.
– Det blir ikke mer etisk riktig at genene ødelegges før produktene tas inn i Norge. Antibiotikaresistens er et globalt problem. Tonnevis med plantemateriale som inneholder slike gener, blir liggende i jorda, eller blir til avfall i produksjons- eller prosesseringslandene. Som store kunder i dette markedet, bidrar de norske selskapene til å opprettholde dyrkingen av disse plantene på store arealer, mener Rogne.
– Den norske oppdrettsindustrien markedsfører seg som ren og miljøvennlig. Ansvaret for å opptre ansvarlig og bærekraftig, slutter ikke på riksgrensen. Det bør være lett å finne planteråstoffer som ikke inneholder gener for antibiotikaresistens, legger hun til.
Streng politikk
Rogne viser til at Norge har hatt en aktiv og streng politikk på dette området.
– Gener kan spres fra planter og landbruk til bakterier i jord og rundt i miljøet vårt. Dermed kan de lettere spres til maten vår, og til oss mennesker. Dersom gener for antibiotikaresistens spres til bakterier som gjør oss syke, kan det bli umulig å behandle bakteriene med antibiotika, sier Rogne.
Direktør for helse og kvalitet i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), Henrik Stenwig, sier selskapene forholder seg til det norske regelverket.
– Dersom selskapene får tillatelse til å bruke GMO og benytter seg av muligheten, vil eventuelle gener som koder for antibiotikaresistens være ødelagt i det prosesserte materialet. Bruken av slike gener i utvikling av genmodifiserte planter har også gått ut på dato, sier Stenwig.
Selskapene som har hatt dispensasjon til bruk av GMO, har hittil ikke importert slike produkter.
– Hvis selskapene velger å importere genmodifiserte planteråvarer, vil volumene være ubetydelige i det internasjonale markedet. Norske fôrselskaper kan aldri bli drivere bak dyrkingen av genmodifiserte planter med eller uten gener som koder for antibiotikaresistens. De kan heller ikke blidra til å opprettholde dyrking av genmodifiserte planter som inneholder resistensgener, mener Stenwig.
Mattilsynet mener bare noen få av de aktuelle GMO-variantene kan inneholde gener for antibiotikaresistens. Kun i bearbeidede produkter av bomull kan det teoretisk være slike gener.