De antibiotiskaresistente bakteriene som er funnet i en rekke norske besetninger kom trolig inn med røktere eller andre som har oppholdt seg i grisehusene.

– Helsevesenet har lenge hatt lignende tester for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier til sykehus og helseinstitusjoner. Vi mener innføring av en slik smittetest er et effektivt tiltak for å hindre spredning av slike bakterier til norske grisebesetninger, sier seksjonssjef Karen Johanne Baalsrud i Mattilsynet.

Undersøkelsene som Mattilsynet har gjort etter funnene av LA-MRSA bakterier de siste månedene, viser at smitten trolig stammer fra utenlandske kilder.

I Danmark har antibiotikaresistente bakterier spredd seg raskt i grisebesetningene. Også i Nederland er slike bakterier utbredt.

– Krav om testing bør gjelde for alle som har oppholdt seg i utenlandske dyremiljø der det kan være smitte, og som skal inn i norske grisehus. Dette gjelder både norske og utenlandske røktere som kan ha hatt kontakt med slike besetninger. I tillegg bør man ha bedre kontroll med salg av livdyr. Vi ser at dette sprer smitte, sier Baalsrud.

Tre nye

De siste tallene fra Mattilsynets nye overvåkningsprogram viser at det er funnet motstandsdyktige bakterier i tre nye besetninger siden starten av mars. Disse ligger i Nordland og Rogaland.

Hittil er det funnet LA-MRSA bakterier i omlag 35 norske grisebesetninger i 2015. I Nord-Trøndelag er smitte påvist i en rekke besetninger, og disse er slaktet ned. Mattilsynet mener smittespredningen i Norge i utgangspunktet har skjedd fra fem besetninger gjennom salg av livdyr.

– Funn av resistente bakterier i husdyr handler ikke om mattrygghet eller dyrehelse. Det er ikke helsefarlig å spise kjøttet. Vi ønsker å holde disse bakteriene unna husdyrbesetningene for å beskytte folkehelsen. Antibiotika må være virksom når infeksjoner skal knekkes på våre helseinstitusjoner, sier Baalsrud.

Lite antibiotikabruk

Mattilsynet overvåker flere hundre norske grisebesetninger.

– Vi er ikke overrasket over at det lite smitte. Det brukes lite antibiotika i den norske husdyrproduksjonen, derfor er risikoen for at utvikling av LA-MRSA mindre enn i mange andre land. Ambisjonen vår er å hindre at smitte fester seg i norske besetninger, men vi må vi være forberedt på at det dukker opp flere smittetilfeller. Antibiotikaresistente bakterier har spredd seg raskt i husdyrholdet i flere land i Europa som vi har kontakt med, sier Baalsrud.

Fagdirektør Ola Nafstad i forsknings- og kompetansesenteret Animalia sier det snart er full stans i importen av rugeegg som kan inneholde resistente ESBL-bakterier.

– Dette er egg som brukes i produksjon av foreldrene til slaktekyllingene du kjøper i butikken. Eggene fra den svenske leverandøren har vært kilden til ESBL-bakteriene som er funnet i norsk kyllingfilet. Et ytterligere forsterket renhold og importstansen er et godt utgangspunkt for å få kontroll på resistensbakterier hos kylling, sier Nafstad.

Næringen er nå i ferd med å kutte ut bruken av Narasin, en fortilsetting som forebygger tarmsykdom hos kyllinger. I Europa er ikke Narasin klassifisert som et antibiotikum, men det er mistanke om at middelet kan føre til utvikling av enkelte typer resistens.

– Når Narasin kuttes ut kan vi forvente noe mer sykdom hos kyllingene, og dermed et økt forbruk av antibiotika. Vi mener likevel det er riktig å sløyfe Narasin. I internasjonal sammenheng er det lite sykdom hos norsk kylling, og vi mener forbruket av antibiotika fortsatt kan holdes på et svært lavt nivå, sier Nafstad.

Kampen mot antibiotikaresistente bakterier hos husdyr er krevende, sier professor Yngvild Wasteson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

– Nye funn i norske besetninger kan ikke utelukkes, men både for produksjonen av kylling og gris er det satt inn gode tiltak for å holde de motstandsdyktige bakteriene under kontroll. Norge har flere muligheter til å begrense ytterligere etablering av antibiotikaresistente bakterier i husdyrproduksjonen, sier Wasteson, som er ekspert på mattrygghet.

– Samtidig fraktes stadig mer levende dyr, mat og planter over landegrensene, og dette gjør oss mer utsatte for å få inn smitte, sier hun.

Resistens mot antibiotika er et økende problem også i Norge.

– Smitte av mostandsdyktige bakterier fra mat betyr sannsynligvis lite sammenlignet med mange andre forhold. Risikoen for å få i seg motstandsdyktige bakterier er mye større når vi for eksempel reiser til land med mye høyere forekomst av disse bakteriene. Det viktigste vi kan gjøre er å bruke antibiotika så riktig som mulig slik at de er effektive i behandlingen av sykdommmer når de virkelig er bruk for dem, sier Wasteson.

– Hva er ditt råd til forbrukerne?

– Jeg har i dag ikke noe grunnlag for å si at det ikke er trygt å spise norsk kylling og svinekjøtt selv om det kan finnes antibiotikaresistente bakterier på overflaten av kjøttet. Dette er et område vi vet forholdsvis lite om, og der det er behov for mer kunnskap. Det er uansett viktig at kjøttet varmebehandles skikkelig, og at man har god hygiene på kjøkkenet. Vask av hender og redskap før og under tilberedning av mat er alltid fornuftig, sier Wasteson.

Professor Yngvild Wasteson Foto: KNUT BRY