Nylig fikk nemlig trondheimsfestivalen status som featured Maker Faire. Noe som betyr at arrangementet i Trondheim, sammen med seks andre byer, får ekstra oppmerksomhet og bistand fra Maker-organisasjonens hovedkontor i San Francisco.

Noe som blant annet ble omtalt av Time Magazine denne uken.

Initiativtaker Alf Egil Bogen mener den oppjusterte statusen gir nye muligheter for festivalen i Trondheim.

– Den statusen betyr mye for oss. Vi får tilgang på til flere ressurser internasjonalt, samtidig som det bidrar til en helt annen markedsføring av festivalen vi skal ha i Trondheim, sier Alf-Egil Bogen.

Hva er så Makers Faire som skal arrangeres i Trondheim siste helgen i august?

Idéutvikling

Det enkle svaret er at det er en gigantisk lekeplass. Poenget er å inspirere folk i alle aldre til å skape noe. Derfor stilles det heller ingen krav til hvem som kan være utstiller. Her kan Oda på 12 og Jan på 70 stå side ved side og vise frem det de har laget.

– Og så kan det være at noen tenker «dette var en god idé». Så jobber de videre med det og neste år kan Oda eller Jan komme tilbake neste år og se at noen har tatt det de har laget videre. Håpet er at noe til slutt ender som gode produkter, forteller Bogen.

Ta og føle på

Det er i denne prosessen han mener at det er viktig å dyrke leken. Derfor stilles det et viktig krav til de som stiller ut. For det er lek det dreier seg om.

– Folk må kunne ta på produktet. Ellers blir det kjedelig, sier Bogen.

Med ulike virkemidler få de besøkende til å sette seg på bakken og være barn igjen. Noe av det mest populære da de testet ut konseptet under fjorårets Pstereo-festival, var et «byggesett» av spaghetti og marshmallows.

Poenget er å dyrke frem de egenskapene vi alle hadde som barn og var nysgjerrige og utforskende vesener som tok og smakte på alt.

– Så bli vi eldre, får forpliktelser og blir opptatt av hva andre synes. Før man havner i en jobb der mye er styrt. Og når man setter mennesker inn i seriøse systemer, så forsvinner leken og utviklingen, sier Bogen.

Forsker: –Spennende

– Denne bevegelsen er blitt veldig stor internasjonaltog jeg tror vi foreløpig bare har sett ytterkantene av hva som kan komme ut av den.

Det sier førsteamanuensis Thomas Hoholm ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

Flere personer har omtalt Maker-bevegelsen som den tredje industrielle revolusjon. Som forsker understreker Hoholm at det er for tidlig å konkludere på nåværende tidspunkt, men han utelukker ikke at det kan bli konklusjonen når historien skal skrives.

– Det vi ser er en positiv og spennende utvikling, og jeg tror de er en del av fremtiden for kreative gründere.

– Man har skapt en uformell møteplass der folk kan skape ting sammen, sier Hoholm og peker på at vi har sett flere utradisjonelle måter å stimulere gründere på de siste årene.

– Vi ser mye av det samme mekanismene innenfor crowdfunding, crowdsourcing og co-working.

Oppmerksomhet fra de store

Han mener vi nå ser konturene av at måten man utvikler nye produkter er i ferd med å endres.

For selv om Maker først og fremst er en grasrotbevegelse, har flere av verdens største selskaper knyttet seg til som samarbeidspartnere.

– De store selskapene er nysgjerrige på det som skjer. Måten man tester produktene på er smartere og morsommere, sier Hoholm.

Trondheims status som en av syv såkalte featured, mener han det er vanskelig å si noe om før festivalen har vært arrangert og man vet hvordan oppslutningnen ble.