Terrorsakens siste uke blir oppgjøret med den nagende tvil. For mange er i tvil om Anders Behring Breiviks sinnstilstand – galskapens psykiatriske karakter. Aktoratet holder det fortsatt åpent om de skal snu og prosedere på straff i stedet for behandling. Innen torsdag må de bestemme seg for om Breivik er psykotisk eller om han har personlighetsforstyrrelser.
De sakkyndige som kan gi aktoratet grunnlag for en påstand om tilregnelighet, og dermed straff, ga i går retten en omfattende, detaljert og systematisk redegjørelse for sin diagnose. Den konkluderer med at Breivik lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser både av dyssosial og narsissistisk karakter. Han scorer høyt på psykiaternes tester. På en sjekkliste for psykopati blir han plassert i et grenseområde, som får de sakkyndige til å konkludere med psykopatiske trekk.
Men også en av de to siste psykiaterne, Terje Tørrissen, fortalte retten i går at han i starten av rettssaken kom i så alvorlig tvil om Breivik likevel kunne være psykotisk, at han ba om et nytt møte med tiltalte. Den sakkyndige kunne ikke fatte at det var mulig å opptre slik Breivik hadde gjort de første par ukene, og var usikker på om han hadde observert ham riktig. Møtet skal ha bekreftet den tidligere observasjonen. Derfor fastholder Tørrissen og Agnar Aspaas diagnosen de har gitt, men modererer seg litt på noen punkter.
Men deres vurdering av erklæringen som sier psykotisk, inneholder ikke mye tvil. Bit for bit plukker de fra hverandre alt som underbygger diagnosen paranoid schizofreni, og hevder med styrke at kriteriene for psykose ikke er oppfylt. De finner ikke holdepunkter for hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tenkningsforstyrrelser. De viser til døgnkontinuerlig observasjon og til fagfolkene som har vurdert ham i fengselet. Ingen har funnet ham psykotisk.
Beskrivelsene alle gir av Breivik er ikke så ulike. Det er det samme grandiose, eksentriske og teatralske bilde som tegnes. Han kan devaluere selv den mest kompetente, har høyt selvbilde, er totalt uten emosjonell innlevelse og har ingen anger eller andre følelser knyttet til sine grusomheter. Han er arrogant, bedrevitende og har i ekstrem grad sett seg berettiget til å bryte normale spilleregler, for eksempel med svart økonomi som hovedinntekt. For retten blir spørsmålet: Er dette personlighetstrekk eller er det resultat av en psykose?
Metodisk står den siste rapporten sterkest, selv om Den rettsmedisinske kommisjon hadde innvendinger. Den første har de fordeler det gir å komme tidlig inn i saken. Men tvilen er der. Tvilen gårsdagens psykiater ga uttrykk for er ikke en åpenbar svakhet, snarere en kvalitetssikring som reduserer tvilen. Den avgjørende problemstillingen dukker opp når rettspsykiatri skal gjøres om til juss.
Tvilen som skal komme tiltalte til gode, har i denne saken snudd all rettspraksis på hodet. Det normale er at drapsmenn kjemper for å bli kjent utilregnelig og dermed slippe straff. Slik denne saken står, er det straff han ønsker. Skal det da bevises ut over enhver rimelig tvil at han er tilregnelig og kan straffes? Eller holder det med en overvekt av sannsynlighet, altså mer enn 50 prosent, for at tvilen skal komme tiltalte til gode?