Oppholdet i Kongsvinger fengsel har åpenbart ikke myknet Mulla Krekars holdninger. I intervjuet med NRK onsdag overlot han ingenting til tolkning. Hans forsvarer, advokat Brynjar Meling, prøvde heller ikke å vri på de harde uttalelsene. Det er dette Krekar mener, bekreftet Meling, og forklarte at det er slik klienten hans tolker islam.
Siden han ble kjent for norsk offentlighet i 2002, har mulla Krekar vært en gjenganger i media og i norske rettssaler. Han er aldri dømt for terror eller for å ha finansiert terror. Men han har et utvisningsvedtak hengende over seg, Høyesterett har bekreftet at han er en fare for rikets sikkerhet, og han har nettopp sonet en dom for drapstrusler. Politiets sikkerhetstjeneste mener han fortsatt er en farlig ideolog for ekstreme islamister. Uttalelsene denne uken var så harde at politiet vil vurdere om de rammes av straffeloven.
Møtte bin Laden
Egentlig heter han Najumuddin Faraj Ahmad, er kurder og ble født 7. juli 1956 i en landsby nordøst i Irak, tett ved grensen mot Iran. Etter å ha snust på marxismen i studiedagene, vendte han seg til islamsk litteratur og ble salafist, en retning som tolker Koranen bokstavelig og vil representere den «rene» lære. Ahmad ble gift med Rohkosh som han møtte på universitetet. De har senere fått fire barn.
Etter Saddam Husseins offensiv mot kurdiske geriljastyrker i 1988, flyktet Krekar til Pakistan der han underviste på et teknisk universitetet.
I Peshawar kom han i kontakt med hjelpekontoret for mujahedin, geriljasoldatene som dro inn og ut av Afghanistan for å kjempe en «hellig krig» mot de sovjetiske okkupantene. Her møtte han Osama bin Laden og Abdullah Azzam, den siste er kalt faren til global jihad (hellig krig).
FN-flyktning til Norge
I 1991 dro Krekar tilbake til Kurdistan og ble med i IMK, Islamic Movement of Kurdistan som slåss mot Saddam Husseins regime. Etter den mislykkede okkupasjonen av Kuwait, slo Saddam hardt ned på forsøkene på interne opprør. Krekar og familien fikk status som kvoteflyktninger av FN og reiste til Norge i 1991. Fra sitt nye hjem i Oslo fortsatte imidlertid Krekar å dra tilbake til Kurdistan, der han var militær leder innen IMK.
I 2001 ble imidlertid IMK splittet. Mulla Krekar ledet en av fraksjonene som slo seg sammen med en annen islamistgruppe og dannet Ansar al-Islam. Gruppen okkuperte en enklave i grenseområdet mellom kurdisk Irak og den kurdiske delen av Iran, og innførte et strengt religiøst regime. På våren 2002 reiste Krekar tilbake til Norge. Det ble siste gang han besøkte Kurdistan. Da han på høsten prøvde å ta seg inn i Irak via Iran, ble han stoppet. Han ble sendt til Nederland og satt fengslet der i fire måneder mistenkt for terror før han var tilbake i Norge.
På radaren til USA
Krekars reisevirksomhet ble kjent for den norske offentligheten i 2002. Året etter havnet Ansar al-Islam virkelig i begivenhetenes sentrum da Bush-administrasjonen utpekte gruppen som bindeledd mellom al-Qaida og Saddam Husseins regime. Dette var i forkant av USAs invasjon av Irak.
Mens resten av familien hadde fått statsborgerskap, mistet Krekar sin asylstatus. I mars 2003 fattet norske myndigheter utvisningsvedtak, etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg. Senere opprettholdt Høyesterett vedtaket, og var enig i at han var en fare for rikets sikkerhet.
Noen utvisning er det ikke blitt, fordi Menneskerettighetskonvensjonen sier at en person ikke kan sendes ut når vedkommende risikerer tortur eller dødsstraff. Norske myndigheter jobber imidlertid for å få til en avtale med irakiske myndigheter som gjør det mulig å returnere ham til Irak.
Attentat i hjemmet
Et forsøk på å tiltale Krekar for terrorisme ble skrinlagt av mangel på bevis. I et intervju på tv-kanalen Al-Jazeera i 2005 ble det tolket som at Krekar truet med terroraksjoner i Norge hvis han ble utvist. Forsvarer Brynjar Meling mente uttalelsen var feilaktig gjengitt. I 2006 havnet Krekar på FNs og USAs terrorliste.
I januar i 2010 ble leiligheten hans på Tøyen angrepet av bevæpnede menn. Krekar, kona, en sønn, en datter og svigersønnen var til stede. Svigersønnen ble lettere såret.
Fengslet for trusler
Mulla Krekar skal ha stiftet organisasjonen Rawt som tyske myndigheter mistenker for å være en terrororganisasjon. Han ble avhørt i saken, men det førte ikke til noe. Et møte med utenlandske korrespondenter i Oslo på sommeren 2012 skulle imidlertid få konsekvenser. Krekar uttalte at dersom han skulle bli drept etter en utvisning, så ville de ansvarlige lide samme skjebne.
Etter dette ble han dømt til to år og ti måneders fengsel for å ha kommet med «alvorlige drapstrusler» mot blant andre Erna Solberg. Han ble frikjent for tiltalepunktet som gjaldt terrortrusler.
Med tvang til Hemne
PST mener at Krekar fortsatt utgjør en fare som ideolog. Politiet viser til at en av dem som besøkte ham hjemme i Oslo før fengslingen, senere ble dømt til tre års fengsel i Sveits for å ha spredt «materiale til fordel for organisasjoner tilknyttet al-Qaida»
Få dager før løslatelsen fra Kongsvinger fengsel i slutten av januar, ble det kjent at myndighetene vil tvangsbosette mulla Krekar på Kyrksæterøra. Oslo tingrett har godkjent forvisningen, og trolig kommer Borgarting lagmannsrett med sin kjennelse i neste uke.
- Ingen viktig gruppe
– Vi vet at det skjedde drapsforsøk på kurdiske politikere da Krekar var leder for Ansar al-Islam, men selv hevder han at dette var noe utbrytere sto for.
Det sier Truls Hallberg Tønnessen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– Trefningene var stort sett med sekulære kurdiske grupper som PUK. Vi kjenner ikke til konkrete terrorhandler mens han var til stede i Irak som leder, og det er også hevdet at han var involvert i fredsforhandlinger med PUK.
– Hvorfor ble Krekar offisielt avsatt som leder?
– Interne spenninger var nok en av grunnene. Krekar fremsto som mer moderat i forhold til mer ekstreme elementer. Da han som var nestleder under Krekar overtok, gikk Ansar al-Islam i mer ekstrem retning. Kanskje hadde Krekar vært mer en frontfigur enn den reelle lederen. Men jeg ser også at han noen steder omtales som leder også etter han ble formelt avsatt i august 2003. Avsettelsen ble datofestet til februar 2003. Noen mener denne tilbakedateringen kan ha vært et grep for at Krekar ikke skulle gjøres ansvarlig for bakholdet og massakren på 42 PUK-opprørere i september 2003, som Ansar al-Islam sto bak. Gruppen har beveget seg i radikal retning, og mer moderate elementer har skallet av. Ansar hadde enkelte individuelle kontakter med al-Qaida i Afghanistan, men det er vanskelig å si hvor tett samarbeidet var. En del av de arabiske fremmedkrigerne som kom til Ansars område forut for den amerikanske okkupasjonen, sluttet seg til al-Zarqawi, pluss noen fra de mest ekstreme av fløyene innad i Ansar al-Islam. Senere etablerte Zarqawi sin egen gruppe som tok navnet al-Qaida i Irak i 2004. Denne gruppa hadde ikke et spesielt godt forhold til Ansar.
– Vil du karakterisere Ansar al-Islam som en terrorgruppe?
– Det avhenger av hva man legger i terrorgruppe. Kanskje er det riktig å kalle den en opprørsgruppe med terror som virkemiddel. I motsetning til al-Qaida, men i likhet med IS, hadde Ansar al-Islam territoriell kontroll. Globalt er Ansar lite viktig. De har spilt sin rolle i et lokalt område i Kurdistan og har i dag en avlegger i Syria. Fremveksten og den oppsiktsvekkende fremgangen til IS har radikalisert alle grupper i regionen. De som ikke vil kjempe med IS blir drept. I dag støtter Ansar al-Islam IS, mens de tidligere kjempet mot dem. Det er nok fortsatt elementer i Ansar som ikke støtter IS, det er ikke lenge siden det var rapporter om sammenstøt mellom dem.
– Hva med Krekars påvirkning når det gjelder borgerkrigen i Syria?
– Kanskje kan han ha en påvirkning, men andre aktører er mye viktigere.
– Lite støtte, mange fiender
Kari Vogt har intervjuet mulla Krekar i forbindelse med sin bok «Islam i Norge».
Vogt er professor og ekspert på islam.
– Krekar er en kurdisk nasjonalist av revolusjonær type, med et konservativt religiøst engasjement. Hans hovedmål er å forbedre kårene til kurderne, og han ser islam som en garanti for rettferdighet i samfunnet. Krekar er kritisk til Vesten som etter 1. verdenskrig ikke oppfylte sitt løfte om å gi kurderne sitt eget land, sier Kari Vogt.
Ifølge professoren ønsker Krekar en stat styrt av religiøs strafferett, sharia, i en brutal form. Taliban i Afghanistan og Saudi-Arabia er kanskje det som ligger nærmest.
– Hvordan er hans forhold til Osama bin Laden?
– Han har en beundring for ham, men global jihadisme er ikke Krekars felt. At han beundrer jihadister, betyr ikke at han kjemper for det samme som dem. På den tiden mulla Krekar var leder var Ansar al-Islam en nasjonal-religiøs gruppe som ønsket sitt eget territorium. Deres metoder var ikke forenelig med våre, men primært handlet det ikke om en krig mot Vesten. De sekulære kurdiske gruppene var for øvrig ikke mindre blodtørstige.
– Hvordan tror du han ser på IS? Han nekter å gi noen kommentar om dem?
– Krekar er revolusjonær og radikal, men ikke av IS-type, slik jeg oppfatter det. Krekar har en måte å uttale seg på som kan være vanskelig å forstå for oss. Det er to ulike mentaliteter som møtes.
– Hvor mye støtte har han i det radikale islamske miljøet i dag?
– Ikke mye. Derimot har han mange fiender blant kurderne og i det muslimske miljøet generelt. Det kan godt være at en del radikale vil treffe ham, og drøfte ting med ham. Han er en belest person og har mange sider.
