Prosessene i norsk samferdsel er langsomme. En godsterminal på Leangen ble forberedt i mer enn ti år, før den ble skrinlagt.
Arbeidet med å etablere en ny har nettopp startet. Nå skal det letes etter stedet for et logistikknutepunkt i nærheten av Trondheim. Et forprosjekt med alternativer skal foreligge i løpet av 2009. Endelig stedsvalg kan skje i 2012. Deretter må prosjektet innlemmes i Nasjonal Transportplan.
Går utviklingen etter foreløpig oppsatt program, er det mulig å tenke seg byggestart om tolv år og innflytting et par år senere.
- Vi tror at byggestart i beste fall kan skje i 2020, sier Lise Nyvold, leder for regional utvikling i Jernbaneverket Region Nord.
Hun tenker seg planarbeidet i to løp, der det ene vil dreie seg om den nye terminalens funksjonalitet mens det andre går på det svært kontroversielle valget av lokalisering. Dagens krav til en funksjonell terminal tilsier et areal på 300-350 dekar, og det må være rom for lastegater på 600-700 meter.
Milliardprosjekt
Milliardprosjektet skal sikre problemfri og smidig transport av godset. Terminalens plassering må derfor sees i sammenheng med andre transportformer. Det kan likevel bli vanskelig å anlegge en terminal med direkte kontakt til sjø. Stjørdal er en mulighet, men regiondirektør Anne Skolmli ønsker primært en plassering sør for byen. Storparten av godset kommer sørfra, og en plassering på nordsiden betyr at varene må bringes tilbake, i hovedsak på bil.
Da kan Melhus/Klett-området være et godt alternativ. Men her står konfliktene i kø, særlig vernet av høyverdig jordbruksland. S tjørdal kan ses i sammenheng med øst/vest-trafikk over Storlien, men er avhengig av markedet og at strekningen på norsk side e lektrifiseres. Enkelte ser for seg en fremtidig gigantisk jernbanering Oslo-Stockholm-Trondheim-Oslo.
Kontroversielt
Skolmli vil ikke blinke ut stedet for en fremtidig godsterminal.
Terminalen på Brattøra skal fortsatt fungere i 12-14 år fremover, mens den nye terminalen planlegges. I løpet av disse årene må den gamle terminalen moderniseres og settes i stand til å ta imot de raskt voksende godsmengdene. I dag kan terminalen håndtere 100 000 containere i året, men kapasiteten må dobles før flytting i ca. 2022.
- Da er det viktig å minimere de samfunnsmessige kostnadene mest mulig, sier Skolmli om dilemmaet det er å bruke mye penger på modernisering på Brattøra for deretter å forlate området.
Nye lastegater
Flytting av driftsbanegården på Brattøra, der passasjertogene blir rengjort og vedlikeholdt, er sannsynlig. Nye lastegater er allerede under arbeid. Terminalen vil også bli sett i sammenheng med arealer og spor på Marienborg og Heimdal. Nybilterminalen ved Dora flytter i disse dager til den tidligere tomten til Linjegods på Heimdal.
Veksten i godsmengdene kan bli et problem når godset skal fraktes ut av terminalen. Bilene må inn i Havnegata, som blir en del av Nordre avlastningsvei. Men arealet er trangt. Trafikkprognosene tyder på at den omstridte veien over Brattøra burde hatt fire felt.
Trondheim by får et stort og sentrumsnært areal å utvide på når godsterminalen forsvinner. Planlegging av arealene som frigjøres om noen år vil medføre ny diskusjon om havneområdene i fremtiden.
Lite arealkrevende arbeidsplasser er et lite kontroversielt siktemål. Adskillig mer diskusjon vil det vekke om også boliger skal være en del av fremtidens Brattøra.