Rørosvidda: Idar Bransfjell finner stedet hvor ett av reinsdyrene han skulle se etter ble slaktet og partert av jerv. I en snøhule like ved har flere jerver i løpet av natten tømt depotet for kjøttet som lå der.
Rundt slakteplassen og depotet er det døgnferske jervespor tett i tett i snøen. Både store og mindre labber viser at flere dyr har vært til og fra i løpet av det siste døgnet.
Noen hundre meter unna, langs et tråkk hvor flere dyr har gått ut og inn av området, finner vi tydelige spor etter jerv som i løpet av natten og morgentimene har laget seg en grop i snøen, der den har ligget og spist reinkjøtt.
Bare små beinsplinter og små skinnfiller ligger igjen.
– Fire, kanskje seks jerver
– Sporene viser at det er minst fire – kanskje så mange som seks jerver i terrenget i et lite område her akkurat nå. De sirkler seg inn på reinflokken vi har hatt gående på vinterbeite her de siste døgnene, og slår gjerne til når reinen har slått seg til ro for natten, sier Idar Bransfjell.
Han forteller at jervens tilstedeværelse i dette vinterbeiteområdet, som ligger bare noen mil sørøst for Røros sentrum, langt fra er tilfeldig.
Tett ved «matfatet»
– Ulendt, bratt og steinete terreng bare en liten kilometer unna den ferske slakteplassen, er perfekte omgivelser for jerven. Her er tispene nå i ferd med å hente ut ungene sine fra vinterens gjemmeplasser, og veien til «matfatet» er ikke lang så lenge vi har rein i området, sier han.
Bransfjell er fortvilt over situasjonen, fordi det er lite samene kan gjøre, annet enn å se hva som skjer når jerven slår til.
Omtrent umulig å finne
– Vi frykter for store tap utover våren, både fordi mange dyr går tapt, og fordi det er svært vanskelig å dokumentere tap til jerv. Vi må nærmest ha 100 prosent flaks for å finne kadavre etter jerv, sier han.
Han forklarer at jerven graver ned og gjemmer det den ikke eter der og da, og at rev, ravn og kråker raskt fjerner de få restene jerven til slutt etterlater. I løpet at et døgn eller to vil alle spor etter reinsdyr drept av jerv være som sunket i jorden.
- Tragikomisk rovdyrforvaltning
– Det er umulig å få til en løsning med rovdyr og beitedyr i samme områder uten at det blir konsekvenser for enten beitedyr eller rovdyr.
Reineier Inge Even Danielsen anser det som bortimot tragikomisk å tro at å flytte jerveynglinger fra Forollhogna og østover vil løse noen problemer.
Danielsen er styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og får full støtte fra lederen av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, Lars Aage Brandsfjell:
Urealistisk å flytte bjørn
– Slik jeg ser det, pågår det en politisk hestehandel mellom de involverte rovviltnemndene for å etablere Forollhogna nasjonalpark som rovdyrfritt område på bekostning av beitenæringene østover, sier Brandsfjell.
De tar utgangspunkt i en fersk utredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). På oppdrag fra rovviltnemnda har de utredet endringer i yngleområdene for bjørn og jerv, og blant annet vurdert mulighetene for økt beitebruk og matproduksjon i Forollhogna med en jervefri sone der.
Manglende koordinering
Om bjørn sier utredningen at det er biologisk urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag. For jerv gis det en sterk anbefaling om at eventuelle endringer først må koordineres og konsekvensutredes mellom de tre forvaltningsregionene i Sør-Norge.
Inge Even Danielsen ser først og fremst utredningen som et bevis på hvor umulige prinsipper som ligger til grunn for forvaltning av de store rovdyrene.
– Meningsløst
– Det blir meningsløst å ta ut jerveynglinger i Forollhogna for å øke matproduksjonen og samtidig opprettholde bestandsmålet for jerv. Det vil bety økte tap av beitedyr til jerv i områdene østafor, der reindrifta alene står for en langt større matproduksjon enn det som noen gang vil skje i Forollhogna, sier han.
– Bortimot tragikomisk
– Om det må gjøres endringer bør heller jerveynglingene flyttes til dette området. Det ivaretar et biologisk mangfold i nasjonalparken, der det er god plass for både jerv og villrein, sier Lars Aage Brandsfjell.
Danielsen peker på at forvaltningssonene for rovdyr fremstår som adskilte «øyer» i strid med rovdyras utbredelsesstrategi.
– Det er bortimot tragikomisk å tro at man får til en todelt løsning, med både rovdyr og beitedyr i samme områder. Det er umulig uten konsekvenser for enten beite- eller rovdyr. Rovdyr vil etablere revir i områder hvor de kan finne mat, sier han.
– Tiltak der problemene er
Han mener all erfaring tilsier at flytting av jerveynglinger ut av Forollhogna neppe vil gi positiv effekt der, men derimot øke rovdyrtapene lenger østover.
– La jerven etablere seg der den finner seg til rette, så kan man heller sette inn konfliktforebyggende tiltak og avskyting der problemene blir store, sier Inge Even Danielsen.
- Lappeteppe som ikke henger sammen
– I Forollhogna er det et stort problem at forvaltningen har bygget opp et lappeteppe av små soner som ikke henger sammen.
Det sier seniorforsker John Linnell i Norsk institutt for naturforvaltning (Nina).
Jakt og bestandskontroll
– Dette lappeteppet gir lange grenser som det er umulig å holde jerven innenfor. Selv om det aldri vil nytte å holde all jerv innenfor linjer på et kart, vil store og mer sammenhengende soner gjøre oppgaven enklere, sier Linnell.
Han tror hovedgevinsten ved etablering av en jervefri sone i Forollhogna blir reduserte tap av frittgående sau, forutsatt at det også drives mer intens jakt- og bestandskontroll.
Aldri helt fritt for jerv
Tilsig av jerv fra yngleområder i Oppland og Sør-Trøndelag vil uansett gjøre det vanskelig å holde området fritt for jerv, men Linnell tror det blir enklere å holde bestanden nede gjennom en koordinert sonering over fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag.
– Det er ikke tvil om at jerv kan drepe tamrein. Det viser mange års forskning i Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Men vi har nesten ingen bevis for at jerv er en viktig predator på villrein, sier han, og legger til at villrein likevel er en viktig matkilde for jerv i sørnorske fjellområder.
– Men vi tror at dietten hovedsakelig består av slakteavfall eller villrein som dør av andre årsaker, sier Linnell.
– Kan man strengt tatt snakke om «villrein» dersom man helt eller delvis fjerner dyras naturlige predatorer?
– Det er et viktig spørsmål. Bestanden ville hatt en helt annen dynamikk om all jakt var stoppet og det fantes ulv i området, og at bestanden var ufragmentert og kunne vandre fritt. Vi snakker nå om utmark – ikke villmark, sier John Linnell.
