– Kroppen er blitt et viktig statussymbol, og mat er blitt et viktig virkemiddel for å oppnå idealkroppen.
Det er konklusjonen til professor Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
I en fersk undersøkelse har hun spurt et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til 80 år om deres forhold til mat, helse og kropp, og funnet ut at vi blir stadig mer opptatt av å spise sunn mat for å kunne skilte med et slankt, veltrent ytre.
75 prosent svarer at utsagnet «Jeg prøver å få en slankere kropp» stemmer helt med eget ønske. I 2006 svarte 56 prosent det samme. Mens andelen som mener seg enige i utsagnet «Jeg er ikke så opptatt av kroppen min» har sunket fra 24 til seks prosent på åtte år.
Bugge sier kroppens betydning øker fordi vi lever i en tid med overflod og velstand.
– En slank kropp viser at man har selvkontroll til å mestre overfloden. Ettersom folk i den vestlige verden har god råd, blir for eksempel ikke en fin bil et like viktig tegn på velstand. En tysk forsker har blant annet pekt på at kroppen derfor kan ha blitt et like viktig statussymbol som bilen.
– Et enormt kroppsfokus
I Korsvika i Trondheim har en vennegjeng på fem slått seg ned i gresset en av disse finværsdagene. De er enige i at kroppens betydning har økt.
– Det har blitt et enormt kroppsfokus, og det er vanskelig å ikke la seg påvirke, sier Cecilie Andresen (20), mens hun ligger og leser kvinnemagasinet ELLE.
– Jeg har ikke et ønske om å bli så tynn som modellene i bladet, men jeg liker å se på klærne, sier hun.
Vennegjengen mener sosiale medier og fremveksten av treningssentre er noe av årsaken til at kroppsfokuset er blitt så stort. De forteller at de kjenner flere som tar med seg egen mat når de skal besøke venner, og unngår kakestykker på bursdager.
– Da har det gått for langt, og jeg synes kroppsfokuset har tatt litt vel av, sier Fredrik Andresen (25).
– Det er det indre som teller, legger han til, og begynner å le sammen med resten.
De innrømmer at et fint ytre har en del å si, men tenker likevel at det viktigste er at man er fornøyd med seg selv.
«Spis deg vakker»
Over 80 prosent oppgir i undersøkelsen at de helt eller delvis unngår mat med for mye sukker og fett. Karbohydratrike produkter som poteter, pasta og ris, topper listen over matvarer som forbrukere sier de har redusert inntaket av.
– Det er ingen tvil om at de senere årenes trender og debatter har endret forbrukernes matvaner. Det eksisterer en enorm tro på hva man kan oppnå ved å endre kosthold, sier Bugge, og viser til medieoverskrifter som «Spis deg sunn» og «Spis deg vakker».
Hun påpeker at et sunt kosthold er bra ut fra et folkehelseperspektiv, men at det kan bli en besettelse til enkelte. En tilstand som ofte blir beskrevet som den fjerde spiseforstyrrelen og har fått navnet ortoreksi av en amerikansk lege.
Setter merkelapper
Førsteamanuensis Silje Steinbekk ved Psykologisk institutt ved NTNU, sier at kroppen alltid har vært et statussymbol, og viser til at overvekt en gang var et tegn på rikdom.
– Kropp og helse er blitt en svært viktig verdi i samfunnet vår, nettopp på grunn av den signalverdien det har om hvem vi er og hva vi står for. Vi bruker kroppen til å sette merkelapper på folk ut fra hvordan de ser ut. Forskning viser for eksempel at fedme assosieres med negative egenskaper som dårlig selvkontroll og dumhet, mens en slank og veltrent kropp har en positiv valør.
– Investering i kropp, det vil si trening og sunt kosthold, gir god uttelling i form av helse, men også anerkjennelse og positiv oppmerksomhet. Ofte fortsetter man å investere i kropp fordi det kan gi god avkastning. Man kan kanskje kalle det kroppslig kapital.
Bikinikroppen 2014
Like ved vannkanten i Korsvika ligger fire kvinner på rekke og rad. Ingen av dem føler seg presset til å spise mindre og trene mer.
Kristin Dragsten (32) forteller at hun er altfor glad i mat til å tenke på slanking. Venninnen Lillian Nerdal (40) er enig.
– Jeg spiser mat for å nyte den.
– Jeg prøver å spise variert, og rører meg heller i stedet for å slanke meg, sier Lise Rebekka Paltiel (30).
– Vet dere hva BK2014 står for?
Kvinnene rister på hodet, og får fasiten: Bikinikroppen 2014. Den blir blant annet brukt som emneknagg på bildedelingstjenesten Instagram.
– Ja, det er jo bare å ha på seg bikinien det, så er den der, konstaterer Stine Osvall (29).
