Hun frykter reaksjoner når bomstasjonene åpner 31. mars, men håper velgerne om 15 år skal si at de partiene som sto bak miljøpakken tok fatt i problemene i tide. Om 15 år skal første den omfattende vei- og miljøpakken som nå iverksettes ha gitt byens innbyggere nye veier, ny bru på Sluppen, tunnel fra Byåsen til Sluppen, mange kilometer med ny gang- og sykkelsti, tiltak for å redusere støy- og støv og hurtigere, raskere og mer miljøvennlige busser. 400 millioner kroner skal bilistene bidra med i denne 15-årsperioden, men ordføreren legger ikke skjul på at mye kan skje underveis, både med nye bomstasjoner, lengre innkrevingstid eller endring av takstene. Rita Ottervik erkjenner at 15 år er lang tid, og at planen har mange usikre momenter, ikke minst på inntektssiden.
–Jeg frykter ikke at vi ikke skal få løst problemene, selv om det kommer til å bli forandringer på veien. Men jeg er sikker på at vi skal klare å gjennomføre. Det er åpenbart at jeg er urolig for negative effekter i forhold til neste kommunevalg i 2011, men når 15 år er gått er mitt håp at vi skal dømmes som det flertallet som var fremsynt nok til å løse de utfordringene byen har med fremkommelighet og miljø, sier Rita Ottervik.
–Slik innkrevingen av bompengene er lagt opp må bilistene betale fra 31. mars, men kan ikke bruke de nye veiene før om flere år. Er det riktig at vi skal betale bompenger for å stå i kø på gamle Sluppen bru? Hvorfor ikke bygge veien først, og så kreve inn pengene?
–Det var vårt opprinnelige mål å bygge veien før vi satte opp bommene. Men vi er nødt til å lage en langt mer omfattende miljøpakke, som krever at vi også får penger til å finansiere andre ting enn vei. Dette er en 50/50-pakke på vei og miljøtiltak. Det ville det ikke vært mulig å få til det bare ved å kreve inn penger der vi bygger en bit ny vei. Det ville skapt en økonomisk situasjon der vi ikke fikk inn nok penger.
–Er det en utfordring å forklare hvorfor pengene jeg betaler på Sluppen skal brukes til bedre buss på Ranheim?
–Ja, på samme måte som en fra Melhus vil spørre hvorfor han skal betale på Klett for å skape bedre buss på Kattem. Men vi er nødt til å sikre inntekter til en helhetlig pakke som løser alle problemene, både de trafikale og miljømessige. Om kort tid er vi 200000 innbyggere i Trondheim, de utfordringene det medfører må vi løse nå.
–De sju bomstasjonene, eller innkrevingspunktene som dere kaller dem, betyr at om lag en av tre bilister må betale, mens de andre slipper. Er det et rettferdig system?
–Å kreve inn penger fra bilistene er ikke et enkelt spørsmål å ta stilling til. Derfor lanserte vi i utgangspunktet en drivstoffavgift som i større grad ville fremstått som et spleiselag for alle. Men fordi kommunene rundt Trondheim ikke ville være med på en slik løsning, ble summene som kom inn til prosjektet for lave. Nå gjelder det å komme i gang med prosjektet, og vi har vært flinke som på to år har utredet denne planen og fått den gjennom i Stortinget.
–Har dere en strategi på å starte denne miljøpakken med et lavt konfliktnivå, og så øke antall bomstasjoner når folk ser at prosjektene vokser frem?
–Nei. En stor del av de pengene som mangler i pakken knytter seg til den neste revideringen av Nasjonal transportplan (NTP) og hvor mye penger vi får fra staten til utbyggingen av E6 sør, og når disse pengene kommer. Men vi legger ikke skjul på at vi har ambisjoner som også strekker seg utover de midlene vi skal kreve inn i bomstasjonene. Men hvordan disse tingene blir håndtert er spørsmål vi ikke har tatt stilling til ennå. Dette er en dynamisk miljøpakke, og hvordan prioriteringene og tidsplanen for hvert enkelt delprosjekt skal løses skal vi starte den politiske behandlingen av i vår.
–I 2011 er det kommunevalg. Er du redd for at det vil få politiske konsekvenser for deg og Arbeiderpartiet at dere nå står i bresjen for å innføre bompenger igjen?
–Jeg har en åpenbar frykt for at det kan gi politiske konsekvenser. Alle vil ha løsningene, men færre vil være med å betale for dem. Men denne planens suksess avhenger av i hvor stor grad vi lykkes med å synliggjøre hva pengene brukes til. Når gravemaskinene begynner å grave på Tonstad i år, når sykkelstiene bygges i år, når sanntidsinformasjonen på bussene innføres i år, og når 140 nye busser kjøpes inn i år, blir det lettere å se at pengene vi krever inn gjør byen bedre.
Jeg har en åpenbar frykt for at det kan gi politiske konsekvenser. Alle vil ha løsningene, men færre vil være med å betale for dem.
