Det skjer etter at narkohundene Astor og Cash har luktet seg frem til at det kan være disse to passasjerene har noe ulovlig med seg inn til landet.
Det er formiddag, og først lander flyet fra Malaga i Spania og like etter flyet fra Amsterdam i Nederland. Tre tollere er på vakt, de står med uniformer i ankomsthallen. Astor og Cash er med på vaktlaget. Begge er labrador retrievere. Men mens Astor på snart tolv år nærmer seg pensjonsalderen, er Cash med sine to år fortsatt på opplæring.
Cash skal ta over jobben når Astor slutter. Det er lett å se hvem som er hvem av de svarte hundene, det er ikke bare det at Astor har blitt grå i skjegget. Han er også langt roligere enn unghunden. Hisser seg ikke opp over småting, vet når det er fangst og markerer rolig, men bestemt. Cash klarer ikke helt å styre seg, småhopper ivrig mens han jobber.
Lurer du på hvor mange fly som tar av fra Værnes på én time? Les saken her.
Markerer uten bjeff
- Vi har tollere til stede på de aller fleste utenlandsflygingene, sier Hallgeir Bjørvik, seksjonssjef for tollmyndighetene på Værnes. Ganske ofte har de også en narkohund med på vaktlaget.
Astor og Cash er konsentrerte når de jobber, de lar seg ikke lokke til verken kos eller lek. Det er nesene deres som først og fremst jobber. Når de finner en lukt de er opplært til å finne, så markerer de dette med å bli stående. Med nese og blikk på stedet de markerer på. Det er ingen bjeffing, bare en stilling som fryses. På fagspråket kalles det en passiv markering.
- I dag har hundene gjort søk på både passasjerer og bagasje, og de har markert to ganger. Den ene markering var på en svensk mann, og den andre på sekken til en kvinne fra Spania. Begge kom med flyet fra Malaga, sier Bjørvik.
De to passasjerene blir tatt med inn til hvert sitt lille rom, her snakker én av tollerne med dem, mens andre går gjennom alt av bagasje. Alt saumfares, og det som ikke kan ses med det blotte øyet blir sendt til gjennomlysning gjennom røntgenmaskinen.
Begge innrømmer bruk av cannabis, men hadde ikke med seg noe. Dermed ble de dimittert.
- Vi gjør beslag hver dag, og narkotika finner vi i snitt et par ganger i uka, sier Bjørvik.
Tolletaten på Værnes gjør oppimot 40 prosent av alle narkobeslagene i Værnesregionen, og har mellom 150 g 200 narkosaker i året.
Tett samarbeid
Trondheim lufthavn er den eneste flyplassen i landet som har toll og politi samlokalisert. Det mener de gjør jobben deres både enklere og raskere.
- At vi er samlokalisert gjør at vi kan få unna sakene effektivt. Før måtte toll sende sakene inn til egen jurist som vurderte forholdet og videresendte denne til politiet etter en uke eller to. Deretter skal saken til vurdering hos politiet og som regel er ikke dissede høyst prioriterte sakene. Nå er vi i politiet her og kan ta over saken med det samme. Nå kan vi gi et forelegg innen en halvtime etter at beslaget er gjort. Før ble saker gjerne henlagt også, siden de som blir stoppet ofte er fra utlandet, sier Tore Sparby som leder politistasjonen ved Trondheim lufthavn.
Sparby har et ferskt eksempel som viser hvordan politi og toll jobber sammen.
- Senest i går kveld tok vi inn ei kvinne fra Uruguay som kom hit via Stockholm. Hun hadde med seg 30 narkotiske tabletter, som hun ikke kunne dokumentere var til eget bruk. Tidligere måtte toll skrive en tollrapport til politiet, og denne ble behandlet når de fikk tid. Nå kunne vi i politiet derimot avhøre kvinnen like etter at hun ble tatt og vi kunne skrive ut en bot på 10 000 kroner på stedet. Når flere av dem som tas er fra andre land, så er dette også langt enklere for alle parter, sier Sparby.
Politiet ansatte fem nye grensekontrollører ved starten av 2018.
- Med de fem nye på plass er vi nå 15 ansatte her. De nye stillingene er øremerket den nye regelen som sier at alle som flyr inn og ut av Schengen må sjekkes. Dermed må vi ha flere i passboksen. Id-kontroll er et eget fagfelt, sier Sparby.
- Vi må sjekke alle passasjerer som skal for eksempel til Kroatia, Bulgaria eller Storbritannia, og så øker interessen igjen for Tyrkia, etter at vi nesten ikke har hatt reisende til og fra Tyrkia de siste to årene.
For noen starter ferien med en øl klokka 06.00. Les saken her
Jobber uten pause
Tor Martin er hundefører og har jobbet i tollvesenet i 31 år. Hundene er mer opptatt av narkotika enn pass, men det det finnes også valutahunder som er eksperter på å lukte seg frem til pengesedler. (Tolletaten vil ikke at media bruker etternavn på sine ansatte, journ.anm.).
- Cash er min fjerde narkohund. Det er tolletaten som eier hundene, men de bor hjemme hos meg og familien, sier Tor Martin som begynte som hundefører i 1998.
Astor med grått skjegg og rolig kropp blir 12 år i september og har vært ti år i tjeneste. Han blir snart pensjonist, han må bare være sikker på at Cash klarer jobben alene først.
- Å jobbe som narkohund er svært krevende, hunden er påskrudd hele tiden og nesa er på uten pause. Det er særlig intenst nå om sommeren med enda flere flyginger fra utlandet. Hunden bruker mye energi, så når de er hjemme sover de mye, sier Tor Martin som bruker retrievere fordi de er jakthunder.
- Hundene har dermed instinktet på plass. Men det er ikke alle hunder som blir gode narkohunder, sier hundeføreren som bruker en tennisball til å lære dem opp. Tennisballen er også med som belønning.
- Vi begynner med å leke med en tennisball med valpen. Hunden syns dette er artig og vil ha ballen, men så begynner vi å gjemme den og hunden må bruke nesa for å finne den. Når de finner den får de leke med ballen. Etter hvert læres hunden opp til å få tennisballen dersom de markerer ved lukten av narkotika, sier Tor Martin.
Selvsagt blir noen engstelige når de ser hundene på jobb, kanskje til og med selv om de ikke har noe å skjule.
- Noen er redde for hunder, og synes det er ubehagelig når jeg og hundene dukker opp. Det tar vi hensyn til, men hundene må få gjøre jobben sin. Når vi får snakket sammen så ordner det seg stort sett alltid, sier Tor Martin.
Hjemme har han en snart pensjonert narkohund, og en som snart er ferdig med opplæringen. I tillegg har han en tredje hund.
- Vi har også en brun labrador, han heter Brutus, er seks år og jobber ikke i tollvesenet. Han er kun familiehund, ligger bare hjemme og slapper av om dagen og er da også ti kilo tyngre enn narkohunden Astor, medgir Tor Martin.
Les også: Flyvertinna og piloten er gift. Men de er sjelden på samme fly
Hva ser tollerne etter?
Ofte sier passasjerer at de alltid stoppes i tollen, mens andre blir det aldri. Tollsjef Bjørvik vil ikke være med på at de har faste ting de ser etter når et fly tømmes.
-Det er veldig sjelden at vi plukker ut folk blindt. Vi har heller ingen helt spesielle kjennetegn vi ser etter, selv om noen tror det. Vi jobber svært målrettet, og har ofte informasjon på forkant. Vi jobber med etterretning, og så har vi i tillegg hundene som markerer, sier Bjørvik.
-Er det mange som blir engstelige?
-Vi opplever selvsagt mange ulike reaksjoner, og det er noen som aldri blir fortrolig med å bli stoppet. Men de fleste er reisevante og er også vant til at vi er her, sier Bjørvik.
Toll og politi jobber ut fra trafikk og ressurser.
-Vi begynner hver uke med å lage en liste over alt av utenlandstrafikk, og så lager vi oss en liste over hvilke fly vi kan sjekke ut fra bemanningen vår. Vi rykker også i tillegg ut til svenskegrensen med bil, dersom vi trengs der og vi foretar ofte kontroller på toget fra Sverige, sier Bjørvik.
Stadig mer narkotiske tabletter smugles inn i landet, men mindre enn tidligere via Trondheim lufthavn.
-Vi tar mindre nå enn vi har gjort, rett og slett fordi vi har jobbet svært målrettet over tid og tatt flere. Jo bedre vi kjenner smuglerrutene og metodene, jo flere tar vi og dermed begynner smuglerne å finne nye ruter. Vi tar mindre ved flyplassen, men samtidig skjønner vi jo at smuglerne kanskje bare har byttet metoder og ruter. Kanskje kommer det mer over landegrensen fra Sverige, sier Sparby.
Lurer du på hvordan du kommer deg billigst tur-retur Værnes? Vi har testet det for deg.