- I Japan ville jeg aldri fått se keiseren, derfor er det litt uvirkelig at jeg skal få se ham nå. Jeg er veldig stolt over å få møte ham akkurat her, sier Hatsumi.Adresseavisen samlet Trondheims fastboende japanere på sushibar, til en prat om keiseren og hans hoff og om livet som japaner i Trondheim. De tror keiserbesøket vil føre til at mange flere japanere oppdager Midt-Norge.- I dag kommer de først til Oslo, deretter til Vestlandet for å se fjordene, og så hopper de over Midt-Norge og reiser rett til Nordkapp, forklarer Sachiko.

Hvem er han?

Keiser Akihitos far, Hirohito, var den første i Japans historie som gikk fra å være en gud til å bli en symbolsk keiser. Akihito var dermed den første keiseren som ble født menneske. Men hvem er han?- « Keiseren er et symbol for nasjonen og for nasjonens enhet». Med et liksompatriotisk flir, gjengir Hisashi den offisielle versjonen. - Jeg tror han er en forsiktig, omtenksom og følsom mann, som prøver seg litt fram med tanke på hva han kan gjøre og si, mener Michi.For japanerne er keiseren en distansert skikkelse og de vet lite om hans privatliv.- Journalistene grafser ikke i det, slik det gjøres med europeiske kongehus, mener Hisashi.- Han er som en fjern far, sier Sachiko. - Men som keiser er han bra.

Keiserens kvinner

Mami mener japanerne først og fremst er opptatt av kvinnene ved keiserens hoff. Som de første i Japans historie er både keiserinne Michiko og kronprinsesse Masako fra vanlige familier.- De står nærmere oss vanlige mennesker og det gjør dem mer interessante. Vi vil vite alt om deres liv og hvordan de klarer å tilpasse seg livet ved hoffet, forteller Mami.Ifølge forsamlingen har begge kvinnene hatt problemer med nettopp det:- Mange japanere mislikte keiserinnen fordi hun ikke har blått blod. Det har gitt henne nervesammenbrudd og mange vanskelige år. Men keiseren er en jordnær type, så kanskje han har hjulpet henne, tror Hatsumi, som i likhet med de andre rundt bordet mener Akihito gjorde et godt valg:- Hun bringer ham nærmere vanlige folk, mener Mami.- Og så er hun høy, og det er bra, for keiserfamilien har vært så kortvokste, supplerer Michi.- De giftet seg av kjærlighet. Det er moderne, og det setter japanerne pris på, sier Hiroko.

Ønsker større åpenhet

Mette-Marit mener de likevel ville være utenkelig i Japan. Det at kronprinsen har en datter som eneste arving, håper de vil føre til et mer åpent og moderne hoff.Kronprins Naruhito er Michis favoritt. - Han er ordholden og modig, mener hun og forteller om den gangen kronprinsen gikk offentlig ut og fortalte at hoffet ikke behandlet prinsesse Masako med tilbørlig respekt. Med det brøt han hoffets tradisjoner og fikk kritikk for det av resten av keiserfamilien.- Men folket satte pris på åpenheten, mener Michi.

Fæl mat, god plass

Etter alt fra 29 år til åtte måneder i Norge ser trondheimsjapanerne maten som den største forskjellen mellom norsk og japansk hverdag. - Og så er det veldig dyrt her. Men det vil nok ikke keiseren merke, ler Hatsumi, og legger til at de japanske journalistene nok vil sørge for å gjøre potensielle turister oppmerksomme på prisnivået.Det de setter mest pris på er roen; lite støy og god plass til folk.- I Japan er det flere fiskere enn det er fisk. Da er det stas å kunne stå midt i byen her og kaste ut snøret, sier Hisashi.- En annen forskjell er at man i Norge tilstreber likhet, mens Japan er konkurranseorientert. I Japan er det dessuten fortsatt vanlig at kvinner er hjemmeværende. Her er kvinner aktivt engasjert i jobb og næringsliv, mener Hiroko.

Myter om japanere

Etter å ha lest norske aviser i mange år tror de nordmenn må ha en merkelig oppfatning av Japan:- Nyhetene derfra er alltid kuriosa, som at det i Japan finnes mange sexløse ekteskap. Når jeg ser hva norske medier forteller om Japan, tenker jeg: «Hvor er dette sinnssyke stedet?& raquo;, ler Hisashi.Det nikkes og skrattes rundt bordet, og temaet svitsjer over til nordmenns myter om japanere:- Det sies alltid at vi er så ekstremt høflige. Det tror jeg nå ikke, mener Michi.- For meg er det slående at folk her ikke hilser når de går forbi hverandre i gangen. Vi bukker lett eller sier hei, mener Hisashi.- Men det er da bare kutyme?- Det er likevel bedre enn ingenting! Jeg blir i dårlig humør resten av dagen når folk ikke hilser. Hisashi er lei av stereotypiene han møter: - Alle her vil snakke med meg om datamaskiner og japanske tegnefilmtrender, mens jeg helst vil ut å fiske.- Folk tror vi er veldig oppdaterte på høyteknologiske ting. En gang kom en jente bort til meg og spurte om jeg kunne reparere klokka hennes, ler Hiroko.

Nasjonalistisk med flagg

Alle syv vil gjøre det de kan for å få sett og kanskje hilst på keiseren, men de er usikre på om de vil ha med seg flagg:- I Japan oppfattes det som høyrevridd og nasjonalistisk, sier Michi. Første gang Hiroko opplevde 17. mai i Norge ble hun skremt: - Jeg trodde jeg var kommet til et land fullt av høyreekstremister, ler hun. Men nå har hun bodd her i 15 år, og ser ikke bort fra at hun tar flagget fram for å hilse keiserparet velkommen.

Foto: Nils H. Toldnes